"SELFIFYLL"

Sjøldigging og rødvinsfyll!

Det startet veldig enkelt med at jeg skulle se Game of Thrones på tv.

Etter første episode kom jeg på at jeg hadde kjøpt meg ny foundation, brunkrem på norsk. Jeg tuslet ut på badet med rødvinsglasset mitt for å teste den.

Tittet meg i speilet og i rødvinsrusen syntes jeg plutselig mitt nyklipte hår så finere ut en normalt. Måtte sikkert være styrtregnet i kombinasjon med hønsemøkka tidligere på dagen.

Jaja, tenkte jeg, da får jeg gjøre dette skikkelig. Kanskje jeg får meg et nytt profilbilde.

Plutselig hadde jeg klint sminke i hele trynet. Så egentlig ut som jeg skulle på  skikkelig partyparty. Ei venninne sa en gang at sminke ikke synes så godt på bilder, så jeg slo meg skikkelig løs.

Så satte jeg i gang. Først et par bilder på gangen, så et par på kjøkkenet og så en hel haug på stua! Glasset mitt ble fylt opp flere ganger og jeg både humret og skrattlo av meg selv. Slang meg sexy ned på sofaen, holdt hånden feminint opp mot ansiktet, stirret skjelmsk inn kameraet og satte trutmunn så det holdt.

Godt ikke mine finurlige benstillinger synes på bildene. Det gjaldt jo å få lyset fra riktig vinkel.

Herregud for ei fjolle!

Uansett å ta «selfie» er jo bare så kult når man er alene!

I fantasien så jeg for meg drømmeprinsen, hvite hester, drueklaser og sjampagnekorker! For ikke så snakke om alle «headhunterne» som kom da glass nummer 6 ble fortært.

Dæven så fin jeg ble i tussmørket med påmalte store lepper!

Vel, det synes på bildene at selvtilliten var på besøk. Katta fikk være med i noen ømme frekvenser og jeg gjalla og sang for meg selv. «Oh my God l?m looking good» og «Det finnes bare en av meg og det er meg». Gjengangerne fra forspill i gamle dager.

Sjøldigging på høyt plan. Absolutt fri for tanker om morgendagens sure svie!

Vel, etter sikkert 500 bilder, og en nesten tom rødvinsdunk begynte smilet å stivne.

Halv tre traff jeg senga, fullt påkledd med sminke!

Morgenen etter hadde jeg bytta forsidebilde på Face og ikke profilbildet, dette til tross for at jeg hadde lovet meg selv å vente med all publisering til edru tilstand! Rart det der!

Faen, så var det å bytte rundt igjen.

Jeg spammet Face med bilder av meg selv, og sure oppstøt truet velferden min.

Da jeg ved en feiltagelse tittet i speilet utpå formiddagen, forsvant siste rest av ungdommens koketteri, og virkeligheten rammet meg hardt. Påmalte lepper og falske øyevipper var ikke spesielt sexy dagen derpå.

Jaja, litt må en jo tåle når man nærmer seg seksti!

Har man vært på party med seg selv, så har man vært på party med seg selv!

Kan jeg skylde på Game of Thrones?

 

 

 

 

 

 

ESELØRER!

 

Eselører!

Du! En av de unge entusiastiske gutta på jobben kom bort til meg en tidlig vårdag. Ja, svarte jeg.

Jeg bare lurte på en ting angående hagen vår fortsatte han med en litt lang pause. Ja, svarte jeg og begynte å bli nysgjerrig. Han pleide ikke å være såå forsiktig denne unge mannen.

Du skjønner det fortsatte han, jeg spurte Therese når vi burde klippe rosene og hun svarte at de kunne jeg klippe når bjørka fikk eselører? Hun sa videre at det hadde du sagt, og at vi måtte være tålmodige hvis ikke ville rosene fryse!

Så nå lurer jeg litt på når bjørka egentlig får eselører, fortsatte han med et lurt smil rundt munnen, og et fantastisk kroppsspråk, som bare Torry kan ha.

Jeg satte nesten kaffen i halsen og fikk et skikkelig latterutbrudd.

Ikke eselører Torry fikk jeg hikstet frem? Museører sånn tidlig vår!

Ble vel kanskje litt lenge å vente Therese?

Fnis..

Kul gammel barnevogn!

Kul gammel barnevogn!

Denne flotte barnevogna passerer huset mitt stadig vekk.

Egentlig er det vel ei trillevogn.

Trillersken, en bestemor, fortalte meg at vogna var 44 år gammel og brukt av tre barn og ti barnebarn.

Vogna var oppbevart i garasjen og har krevet lite vedlikehold.

Finnes ingen mer lettvin vogn å trille, kunne den sporty bestemoren fortelle.

Et koselig innslag i hverdagen og en påminnelse om at før var ting laget for å vare.

 

 

 

Beviset på at du begynner å bli gammel!

Tror jammen jeg har funnet det ultimate beviset på når alderen tar deg!

Sjekk deg selv enkelt og greit neste gang du mister noe på gulvet.

Hvis du hver gang du bøyer deg ned for å ta opp noe, lurer på om det er noe mer du kan gjøre der nede, når du først er der.

Ja, da har du begynt å bli gammel!



 

 

Lange armer og urinveisinfeksjon!

Lange armer og urinveisinfeksjon!

Tablettene så ut som de kunne trykkes ut av forpakningen, men nei, så enkelt var det ikke. Frem med saksa. Vel, apotekerteknikeren advarte mot at tablettene var vanskelig å få ut. Med andre ord de over 80 pleide å bli anbefalt et synonympreparat.

Faktisk bør man være ganske hendig for å få tablettene hele ut. Så har du gikt/artrose, sarte hender, MS, eller korte negler bør du også holde deg til  synonympreparatet.

Pakningsvedlegget var en skue! Ikke mindre enn 90 cm. langt og 40 cm. bredt. Ja, nesten utrolige en meter langt! Tettskrevet på to sider.

Synd det ikke er et ordtak som heter "lange armer, fort frisk".

Kanskje du tror, som meg, at informasjonen var på mange språk? Nei da, kun 4 språk. Finsk, dansk, svensk og norsk. Ikke engang engelsk var blitt tatt med på den meteren.

Tror jammen ikke det var plass nok!






 

Historiesus i veggen min!

 

Historiesus i veggen min!

Da min dyktige snekker Marius skulle rive deler av en vegg i uthuset, dukket det opp gamle aviser fra 1946.

Avisene var brukt som isolasjon sammen med sagflis og granbar. I 1946 brukte man jo det man hadde.

For meg, en aldri så liten lærepenge i disse overflodstider. Isolasjonen har faktisk funka i over 70 år. Vel, hvor god den er nå, gjenstår å se når hønsehuset mitt møter vinteren.

Bildene og historiene er fra rett etter krigen. Morsomt med tegneserier, gammel reklame og bilde av Kong Olav. Kjente jeg kom i lett ekstase.

De fineste bildene ønsker jeg å ramme inn. Spesielt bildet av kongen og et par til. Forslag?

Jeg følte faktisk at jeg fant en gammel skatt, og tilhørigheten til stedet mitt, ble så absolutt styrket.

Kjente jeg fikk lyst til å rive flere vegger, men klarte å skjerpe meg.

Det er jo meningen jeg skal ha et uthus.

Eller?

















ROSA PAKKE!

 

 

Rosa pakke!

Av og til er det ekstra hyggelig når det du bestiller på nett, kommer i posten.

Pakke er alltid gøy!

Jeg bestilte meg sko fra MOTEHUS.no, ingen bombe i og for seg, men innpakningen fikk meg til å smile.

Den var rosa, selvfølgelig var den rosa. Kjemperosa!

Sånn egentlig er jeg ikke så glad i rosa, men pakka var fin den.

Idet jeg kom hjem falt øynene mine ned på en «superrosa» lapp, som var klistret på pakka.

Der sto det:

Kjære postbud! Kan du være så snill å levere meg så fort som mulig? Det står nemlig ei fantastisk flott jente og venter på meg!

Nesten flaut å si, men jeg ble faktisk veldig glad!

Dagens høydepunkt!





 

 

Kuleste jenta på Årnes!

Kuleste jenta på Årnes!

Hun er en fargeplett, en fryd for øyet og alltid like blid og imøtekommende.

Ikke bare lyser hun opp dagen til alle som kommer innom Felleskjøpet, men hun er også usedvanlig dyktig. Alltid et sjarmerende smil til overs, gjerne noe sjappe kommentarer, og noen gode råd. Jobben sin kan hun!

Hun bærer sekker over ryggen som en voksen kar. Rett og slett sterk, misunnelsesverdig sterk.

Vel, når det er sagt er alle på Felleskjøpet på Årnes dyktige og imøtekommende. De har bare ikke samme kule hårsveis.

Linda heter hun, og svarte villig på hvilke hårfarger hun hadde brukt.

  1. Spring green
  2. Apple green
  3. Flamingo pink
  4. Cherise
  5. Fire red
  6. Purple
  7. Plum
  8. Atlantic blue
  9. Daffodil Yellow

Ikke mindre enn 9 farger hadde hun brukt, men hun var litt usikker på om det var alle! Som gammel frisør bøyer jeg meg i støvet for både håndverk og kreativitet. Lite ante jeg at fargen Daffodil Yellow fantes som hårfarge!

Tommelen opp for deg Linda!

Du reddet dagen min. Takk! 

 

!





Alle bildene er gjengitt med tillatelse av Linda! 



 

 

KJØTTFRID!

Kjøttfrid er en overenergisk ung dame. Hun har full kontroll på omgivelsene og er overhodet ikke til å stole på. Hun er alltid der ingen tror hun er og napper til seg halefjær.

Høner og haner skriker til og hopper unna så godt de kan. Hun løper som ei kule og er raskere enn lynet.

Kjøttfrid sitter gjerne høyt og speider etter ofre. Tror faktisk hun planlegger ruten hun skal ta for å få gjort mest mulig ugagn. Eller rettere sagt mest mulig skamfering av sin egen art.

Det beste stuntet var sikksakk løping og fire halefjær på 3 sekunder.

Jepp, jeg så det selv!

Det verste er at den unge damen var ikke slik for to uker siden. Da var hun skikkelig ordentlig, faktisk nesten beskjeden. Hun var liksom et akseptert flokkmedlem og befant seg midt på treet i hønsehierarkiet.

Hun var en lykkelig ung dame med hele livet foran sine føtter. Hun drømte om solskinnsdager, maiskolber og hanefar.  Livet hennes skulle blitt en dans på roser.

Hun hadde venner og alle vennene hennes hadde halefjær. Det var tider det!

Kjøttfrid følte ro og harmoni helt til fadderen hennes Anett skulle gi henne navn. Det var da det skjedde. Det var Anett som snudde opp ned på hele livet hennes. Anett insisterte nemlig på å kalle henne Kjøttfrid!

Er det noe rart det gikk galt?

 

Dagens fangst av halefjær!



Kjøttfrid speider etter ofre!

 

 

Eventyret om Påskeharen

Eventyret om Påskeharen!

En gang, for lenge siden, bodde det en liten fugl som het Lepus langt inne i en stor skog.

Den var i grunn en ganske lykkelig liten fugl, men ikke helt. For i den samme skogen bodde det en fæl og fryktelig jeger, som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler.

Og en dag da den lille fuglen lå og hvilte på reiret sitt, kom den fryktelige jegeren. Han tråkket i stykker hele redet og knuste alle de små eggene. Den lille fuglen Lepus var helt fra seg av sorg, den visste ikke hva den skulle gjøre.

Men, i skogen bodde det også en Vårgudinne, og hun var så snill og god mot alle dyr.

Så den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne. ?Å, kjære Vårgudinne? sa den lille fuglen, ?Den fryktelige jegeren har knust alle eggene mine?. ?Ja, da skjønner jeg at du er trist? svarte Vårgudinnen. ?Jeg kunne ønske jeg var et annet dyr!? gråt fuglen ?At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren?.

Vil du bli et slikt dyr?? spurte Vårgudinnen.

Å, ja, veldig gjerne? svarte den lille fuglen.

Og vips forandret Vårgudinnen den lille fuglen om til en hare!

Å, tusen takk!? sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare.

Og nå som den hadde blitt hare, hoppet den i veien for jegeren, og forvirret ham fra å jakte. Nå var den lille haren Lepus lykkelig. Men da våren kom merket den at det var noe som var alvorlig galt.

Og igjen gikk den til Vårgudinnen. ?Å, kjære Vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig. Du skjønner jeg har laget et reir borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg savner så fryktelig å legge egg. Å, er det ikke verre?spurte Vårgudinnen. Gå nå og legg deg på reiret ditt. Og den lille haren gikk og la seg på reiret sitt.  Nå kan du titte oppi reiret sa Vårgudinnen.

Og oppi reiret lå det nå tre små gule egg. ?Ja? sa Vårgudinnen. ?Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår. Nærmere bestemt i påsken.

Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen.

 



 

 

Katten min har hatt sterke smerter!

Chris har hatt vondt og jeg har ikke skjønt det! Hvor ille er ikke det?

I dag har jeg lært noe nytt som jeg ønsker å dele med dere. Kanskje spesielt til dere som har katter!

Min vakre, kosete Chris har fått Forl også kalt TR!

Dette ble oppdaget under den ettårige rutinekontrollen med vaksinering.

Forl er en tannsykdom som bryter ned tennene. Sannsynlig har mer en hver tredje katt dette. Det er en smertefull tannsykdom som medfører hull i tennene, men kan ikke sammenlignes med karies.

Det kan også ramme andre dyreslag enn katt.

Så nå har min kjære Chris vært i ilden. Han har fått narkose, men hadde også i tillegg hatt behov for lokalbedøvelse. Altså vondt!

Stakkar lille, store «Chrisen» min, like kosete og snill uansett!

En liten haug med tenner er blitt fjernet. Han skal ha sterke smertestillende hver åttende time i flere dager. I tillegg til andre smertestillende midler i syv dager.

Tannkjøttet må undersøkes daglig, og han må holdes inne helt til kontroll om 14 dager.

Heldigvis har jeg forsikret ham, for totalsummen ble høy og meget ugrei.

Har du ikke forsikret katten din før, så gjør det nå!

Nå har begge kattene mine hatt problemer på kort tid. Dette kunne fort ført til i overkant mye havregrøt på meg.

For uansett forsikring eller ikke, gjør de fleste det meste for dyra sine.

Heldigvis!



 

ÆRLIGHET LØNNER SEG IKKE!

En merkelig erfaring, men helt sant!

Det har faktisk skjedd to ganger med samme mann. I år og i fjor hadde jeg en mann som kom og strødde sand i bakken opp til huset. Veien opp til meg kan bli svært glatt vinterstid. Det er ikke alltid det holder med firehjulstrekk på bilen.

I fjor ba han om penger for å ha strødd seks ganger, men da jeg korrigerte ham og sa det var syv, la han selvfølgelig på til riktig pris.

Nesten det samme skjedde i år også!

Han ba om en sum, jeg korrigerte ham med noen ganger ekstra strøing. Vel, nå la han bare på for en gang ekstra, grunnet min ærlighet og hans rot.

Jeg snakker i begge tilfellene om tusenlapper, bare så det er sagt.

Uansett! Ikke fortell meg at ærlighet lønner seg. Kanskje ærlighet for den enfoldige har vart litt for lenge?

Eller?

 





 

Når kyllingene flytter hjemmefra!

Nå er de konfirmert og rustet for voksenlivet.

Da står hønsehus og hønsegård så godt som ferdig. Kun noen små justeringer igjen.

Litt maling utvendig når det blir varmere i været mangler. Hønsetrappa til sandkassa inne mangler også. Den automatiske døråpneren er heller ikke montert, men barna mine er fortsatt litt for små til å reke ute på egenhånd.

Litt flere nagler i nettingen ute og litt mer tetting for rovdyr. Så er alt i boks.

Det var en lang og noe kronglete vei i jungelen av informasjon på nett. Man kan helt klart bli forvirret av mindre, enn alle de sprikende opplysningene jeg fant. Jeg kom i hvert fall frem til at høner stort sett tåler mangt og meget.

De beste svarene har jeg helt klart får på diverse hønsegrupper på nett og av naboer med høner. Tusen takk!

Vel, i dag flytter barna hjemmefra! Mitt morshjerte banker spent. Vil de like det nye hjemmet sitt? Er det for kaldt? Kanskje litt fuktig? Har jeg hengt maten for høyt?

Jeg har til og med satt opp kamera!  Så nå kan jeg følge med dem hele døgnet om jeg vil. Renspikka galskap, men det er jo meg i et nøtteskall.

Grunnet fugleinfluensa har jeg fått montert tett tak og satt to bokser på utsiden av gården. Der er det hånddesinfisering og nye skotrekk i den øverste og brukte i den nederste.

Inne er jeg litt stolt av stellebordet som kan slåes opp. Veldig greit for meg da jeg skal stelle hønene. Da slipper jeg å bøye meg mer enn nødvendig. Spare vond rygg er lurt. Et tips fra noen på ei hønsegruppe.

Så har jeg fått bygget syke/kyllingbur med plastkasser med hjul til å trekke ut. Dette var også noe jeg fant på nett.

Sandkassen under burene er genial (tror jeg da). Det ligger en plank i bunnen som man skyver til siden og vipps renner alt ut i en bøtte under da man skal bytte.

Tusen takk for hjelp og støtte til alle dere som har gjort det mulig for meg å fullføre en stor drøm!

Nå skal jeg se på hønelangfilm.

 Filmen sendes fra Belkin WI-FI kamera på mobilen

      



























 

VORMSUND I MITT HJERTE!

Jeg bor på landet!

For ett og et halvt år siden flyttet jeg fra Oslo til Vormsund. Reaksjonene var mange, men stort sett positive. De som kjenner meg vet at jeg ikke alltid gjør som alle andre.

For meg er det viktig å følge drømmer.

Skal du bo såå langt fra Oslo, har du tenkt på reiseveien til jobb, var flere av reaksjonene. Hvem kan hjelpe deg hvis noe skjer, du kan jo ikke bo alene i skogen var andre uttalelser. Du er gal, du kjenner jo ingen der.

Tja, det var den drømmen da! Mulig gal, men da lykkelig gal!

Så her bor jeg og stortrives. Naboene er fantastiske. Ikke bare naboene, men handelsstanden er annerledes her enn i Oslo!

Så var det naturen. Det å bo tett på årstidene og ikke minst i pakt med dyr og natur. Det å ha Gaupa på trappa og rådyr i hagen er en berikelse i seg selv.

Her kan jeg sulle med mine kjære blomster og grave i jorden. Riktig rote meg!

Det er helt greit med jord under neglene og hønsemøkk mellom tærne. Tro meg!

Alt dette mens Måren stjeler av fuglebrettet og Firfislene piler over tunet. Nå glemte jeg nesten alle harene, hjorten og elgen. Bør vel nesten ta med Dompappfamilien, Froskene, Paddene og det sorte svevestøvet fra flyene som går til Gardemoen.

Trivelig miljø er det også på landet.

Jeg ba et ungt par på kaffe etter å ha pratet med dem på turveien. De ankom noen med en stor marsipankake og ba meg senere på en gedigen middag. Svært hyggelig.

De er også mine utmerkede kattepassere hvis jeg må stikke av litt. Trygt er det også da jeg vet de passer litt på.

Jeg kom også i snakk over gjerde med en annen nabo, som senere har blitt min trofaste beskytter. Han forteller meg om Vormsund sin historie, om gamle dager og siste nytt. Han har hjulpet meg med å hogge ned trær, laget gjerde rundt en rosebusk, hentet medisiner da jeg var syk, presentert meg for sin svært hyggelige familie, og andre naboer med samme interesser som meg. Han har sågar gravet renne over gårdsplassen min med gravemaskin og hjulpet meg med å anlegge grønnsakhage.

Ikke minst har han tatt meg med til andre gårder og vist meg sauer, geiter, okser mens han har tegnet og fortalt.

En eldre, trofast turgåer forbi huset mitt, mente en dag bestemt at han burde male de høyeste partiene på uthuset mitt, fordi det var for høyt for meg. Jeg takket høflig nei, for det hadde virkelig ikke vært noe bedre om han falt ned.

Jeg sleit med et tungt løft i hagen, plutselig dukket det opp en turgåer som hjalp meg. Han gjorde hele jobben min ferdig, vinket og gikk. Utrolig!

Turgåeren som plutselig heiv seg rundt halsen min for en klem var jeg dog ikke så begeistret for.

En flott dame dukket opp på døren min for å hilse på. Hun skulle egentlig bare si hei, men hjalp meg til å ta grep om egen sykdom. Det er ikke hver dag at oppegående damer ringer på døren din da du trenger hjelp som mest.

Jeg har også en nabo som kommer med Bondebladet og gjerne noe gammelt brød til rådyra i hagen min.

Jeg skadet armen og blødde kraftig. Selvfølgelig på en lørdag etter at apoteket hadde stengt. Jeg fikk alt jeg trengte av personalet på Coop. De åpnet førstehjelpsskrinet på personalrommet.

Jeg manglet 20 kroner på en fattig dag i kassen på Coop og fikk bare beskjed om komme tilbake med pengene senere. Da jeg kom dagen etter hadde de glemt det.

Coop samler så gjerne opp gamle aviser til meg som jeg bruker i kyllingburene.

En dag da jeg bar tungt ut av butikken kom det et ektepar løpende for å hjelpe meg!

Personalet på Esso stasjonen på Vormsund skiftet en lyspære på bilen min en mørk kveld. Dette 15 minutter etter stengetid, som var klokken 23.00.

Felleskjøpet er en butikk helt for selg selv. Vel, jeg har til gode å bli behandlet noe annet en fantastisk uansett hvilken avdeling jeg har vært på. Imøtekommende og kunnskapsrike! Her får man privatnummer til noen som kjenner noen som kan hjelpe deg.

Men tør jeg å ringe? Nei.

Dyrlegen i nærområdet tok til og med katten min med seg hjem til eget hus da den var syk. Hvor vanlig er det?

Det hilses, vinkes og smiles både i butikker og på gata. Folk stopper gjerne opp for en prat og alle har liksom så god tid.

Når alt dette er sagt kunne jeg ikke vært noen av mine fantastiske venner og flotte familie foruten.

Men å bo her i Vormsund er virkelig en sann berikelse.

Tusen takk!



 

Kjeder du deg?

Kjeder du deg?

Du vil vel holde deg frisk og oppdatert.

Start med fem om dagen! To frukt og tre grønnsaker. Ikke glem appelsinen med sin C-vitamin. Melk er viktig for kalsium, men kun den ekstra lette, grunnet fettinnholdet.

Du vet den melka som ikke smaker en dritt!

Så bør du drikke en kopp grønn te for å minske kolesterolen i kroppen, uten sukker selvfølgelig, for ikke å fremskynde diabetes 2.

Du bør også drikke 2 liter vann hver dag, noe som fordobler tiden du hittil har tilbragt på do. For ikke å snakke om antall dobesøk.
Du bør også spise en yoghurt hver dag, for å få de gode melkesyre-bakteriene i tarmene. De som ingen helt nøyaktig vet hva er, men som har et egennavn.

Fru Lactobacillus casei kan eksempelvis hjelpe deg mot luft i magen.

Ikke glem tran!

Du skal også ta et glass rødvin for å forhindre hjerteinfarkt. Og så et glass hvitvin for å beskytte nervesystemet.  Og et glass øl. Vel, jeg husker ikke helt hvorfor det er så nyttig! Kanskje det var for fotball?
Men om du tar alle disse tre samtidig kan du få slag, men det gjør jo ikke så mye. Etter et slikt inntak daglig vil du ikke merke så mye allikevel.

Du skal også spise nøtter, bønner og erter hver dag. En hel masse nøtter, bønner og erter. Ikke glem linsene. Du bør også spise 5 til 6 måltider daglig, lette sunne måltider, men ikke glem at du skal tygge hver munnfull minst 36 ganger. Tidsbruk kun for tygging ca. 2 timer! 

Fiber er viktig? Du må få i deg nok fiber på grunn av fordøyelsen.

Husk fisk til middag minst tre ganger i uken.

Og så en ting til: Etter hvert måltid skal du pusse tennene. Puss tennene etter eplet, yoghurten, bananen, nøttene, bønnene og ertene. Dette skal du gjøre så lenge du har egne tenner.

Ikke glem tanntråden, tannkjøttmassasjen og munnvannet. Fluor?

Du bør alltid være nydusjet, ha rent blankt hår (husk den livgivende balsamen) og blanke negler. Husk at kroppshår må fjernes jevnlig.  Ansiktet må ha peeling to ganger i uken.
Kroppen skal smøres etter dusj og håndkremen skal stå på nattbordet.

Har du husket leppomade?

Når du allikevel holder på med dette, kan du jo vaske badet, kanskje du burde installere en CD-spiller eller en TV der, for med tanke på alt vannet du drikker og all tannpuss, og kroppspleie kommer du nok til å tilbringe en hel del tid på badet.

Jeg har akkurat montert en rødvinsdunk over toalettet.

Men du må også sove minst 8 timer pr. døgn og selvfølgelig jobbe 7 timer hver dag, pluss de 2 timene som behøves for å spise da, det blir 17 timer. Da er det 7 timer igjen, under forutsetning av at det ikke er trafikkaos når du drar til og fra arbeidet.

I følge statistikken ser folk på TV i snitt 3 timer pr dag. Det fungerer ikke lenger, ettersom du må ha en gåtur hver dag på minst en halv time.

Et lite tips: etter 15 minutters gange, snu og gå tilbake, ellers vil gåturen din ta en hel time.

Viktigst av alt nyt turen og ikke tenk på slike ting som om du slukket du lyset, slo av vannkokeren, eller om du egentlig låste den døren.

Sannsynlig gjorde du ikke det, men du husket i hvert fall nøtter i lomma på turen.

Du bør også ha tid til å treffe vennene, for de er som skjøre planter, de må tas hånd om daglig.

Du bør også holde deg informert, dvs lese minst to dags- og noen kveldsaviser hver dag, for å kunne beholde en kritisk og sunn holdning til livet. Holde deg informert på Facebook, prioritere alenetid og tid nok til alle dine kreative hobbyer.

Ja, også nyhetene alle på tv da!

Du bør også ha sex hver dag, men uten at det skal bli en rutine. Du skal være innovativ, kreativ og hver gang på nytt forføre din partner. For dette kreves det jo litt tid. Og da har vi ikke kommet til tantrisk sex engang.

Du skal også ha tid med familien din, ha tid til å vaske hus, vaske opp, vaske klær, for ikke å snakke om alt du må gjøre om du har barn eller husdyr. Ikke glem bilen! Ei heller din syke bestemor.

Så når man summerer dette trenger døgnet minst 40 timer! Den eneste løsningen jeg kan se er å gjøre flere ting samtidig!

F.eks. å dusje med kaldt vann som så effektivt lukker alle åpne porer, holde munnen åpen slik at du får dine daglige 2 liter vann. Når du forlater badet med tannbørsten i munnen kan du samtidig ha sex med din partner, som igjen ser på TV og leser aviser mens du vasker gulv. 
Da har du fortsatt en hånd ledig, som du kan ringe til venner og slektninger med. 

Etter det trenger du i hvert fall sårt et glass vin. Tro meg!

Husk at du skal være arbeidsom, smilende og uthvilt på jobb hver dag og dele overskuddet ditt med de som trenger det. At du alltid skal være parat til å hjelpe til med venners flyttelass, være tilgjengelig hvis noen trenger en skulder eller gode råd.

Tid for meg å avslutte nå. For mellom eplet, yoghurten, pilsen, den første literen med vann og det andre måltidet mitt i dag (inkl. nøtter, bønner og erter) vet jeg ikke lengre hva jeg bør gjøre.  Skjemaet mitt har allerede røket og klokken er bare ti på morgenen.

Lurer bare litt på hvordan jeg skal oppnå den gode «mestringsfølelsen» som alle sier er så bra for kropp og sjel. Den som alle bare MÅ HA for å kunne leve i takt med seg selv og omverdenen.

Hjelp jeg må pusse vinduer! Søren, der var det en artikkel om gulerøtter og betakaroten. Har jeg husket å bruke Coop-kortet for medlemsfordeler?

Hårstrikk?

Lås døra, det er heldigvis sunt å kjede seg!

 

 

 

 

 



 

Hakkekyllingen Lommerusk!

 

 

Hakkekyllingen Lommerusk!

Kanskje det går bra! I går reiste han seg og begynte å spise.

Etter å ha fått sukkervann og blitt båret litt rundt, da han er litt ensom.

I dag ser dagen lysere ut. Han har overlevet 2 netter og begynt å stelle seg etter gårdagens dusj. Han var fryktelig tilklint av en seig masse jeg ikke vet hva er.

Instinktene til kyllingene er sterke. Her er det bare de sterkeste som har livets rett. Lille Lommerusk hadde selskap av en kylling som klekket sent. Det gikk bra i 10 timer. Da begynte også den nyklekte å hakke på ham.

De andre som hakket fjernet jeg fra rugekassa dagen før. Faktisk litt makabert å se syv/åtte små kyllinger hive seg over kameraten sin.

På et tidspunkt bestemte jeg meg for å ta ham. La ham få slippe å bli pint. Jeg dura ut og fant ut hvordan jeg skulle gjøre det mest mulig humant for minsten.

Akkurat da jeg hadde fattet mot skreik han til og flakset, rettet seg opp inne i hånda mi. Da var det gjort. Med tårer i øynene ble han med inn igjen.

Så nå sitter han fortsatt i rugekassa!

Han spiser eggeplomme for protein, får litt vann og most oppdrett-mat.

Kanskje det går bra med lille Lommerusk!

 

I går

I dag


 

Kyllinger fra matbutikken over og ut! (4)

 

Kyllinger fra matbutikken over og ut! (4)

Ja, da var det over!

Det var liv i to egg en stakket stund, så kom dødsringene i eggene. Den 10 ende dagen måtte alle egg fjernes.

Trist, men jeg har i hvert fall trent meg opp både på ruge-maskinen og lysing av egg. Rett og slett lært mye!

Nå derimot har jeg hentet 28 nye ruge- egg fra Hvam Landbrukshøyskolens egen genbank.

I går hadde vi en liten seremoni her på kjøkkenet. Therese er fadder til 7 egg av rase Lys Sussex, og fikk selv legge dem i maskinen.

Jeg har også fadder til de 21 resterende eggene. Anett for Minorka, Merete for Brun Italiener og Ida for Tverrstripet Plymouth Rock.

Så her blir det liv!

 

Therese legger eggene forsiktig i rugemaskinen. Hun vet det ikke selv, men hun holdt pusten! 



 

 

Kyllinger fra matbutikken! 3

Kyllinger fra matbutikken! 3

Fortsatt usikker på om oddsen er på min side, men eggene fra butikken ligger fortsatt i rugemaskinen.

Jeg gjør så godt jeg kan, men mulig eggene var noe gamle.  Coopegga var etter sigende tre dager for gamle, men Kiwiegga var kun en dag over øvre grense. Aldersgrensen på rugeegg er 10-14 dager. Egentlig synes jeg ikke det høres så ille ut.

Dessuten kan de ha ligget alt for kaldt i butikken, men det er da mange kalde hønsehus?

Jeg velger å være optimist!

Maskinen fungerer forholdsvis greit, men synes den tar inn i overkant mye vann. Så da tok jeg frem en plastslange, som jeg brukte som hevert. Det hjalp.

I morgen skal jeg lyse egga for å se om det er noe liv. Guri Malla, så spennende! Jeg har nemlig anskaffet en egglyser!

I mitt neste blogginnlegg regner jeg med at jeg kan fortelle dere om det fortsatt er verdt å vente på terminen 26 januar.

Jeg har akkurat lært at det er fargen på hønas ørestein som sier noe om fargen på egga. Brune italienere har hvit ørestein og legger hvite egg!

Dessuten har høna et utmerket fargesyn!

Så da vet jeg det!

 





 

 



 

 

 

DET KOMMER NOK NOEN, MEN DE GÅR IGJEN!

TA MED HJEM DAMEN!

Jeg har møtt mange hunder, katter, fugler og andre dyr som jeg har hatt lyst til å ta med hjem, men aldri før har jeg møtt en «Ta med hjem dame».

En søt liten perlegrå dame på 91 år, fra Halden.

Jeg var på sykehuset for å besøke mine egne, men jeg havnet tilfeldig noen meter fra en liten skikkelse i rullestol, med et papirark i hånden.

Papiret var nesten like stort som damen, og hun ante ikke hva som sto på det.

Hun var fulgt ned av en pleierske til avdeling for hjemkjøring. Altså erklært for frisk til å være på sykehuset.

Etter en femten minutters tid ropte hun forsiktig mot meg om jeg visste hvor lenge hun skulle sitte der. Jeg gikk bort og satte meg ned ved siden av henne, og fortalte at dette kunne ta lang tid.

Jeg hadde akkurat ventet lenge for å få sendt av gårde en av mine egne. Jeg tilføyde at slikt tok alltid lang tid, og at det dårlige været ute ikke gjorde det bedre.

Hun sa huff og sank sammen. Jeg er jo ikke frisk sa hun. Jeg blir jo aldri frisk igjen heller, for jeg er jo 91. Hun hadde blåkul i panna og fortalte meg at hun hadde hatt lungebetennelse. Hun hadde også brukket flere ribbein. Hofta var heller ikke god.

De bare tok meg opp av senga og kledde på meg sa hun. Jeg sov. Jeg klarte ikke å gå, så jeg ble kjørt hit i denne hvisket  hun, og tok tak i rullestolen.

Vel, det blir jo deilig å komme hjem til egen seng forsøkte jeg meg på!  Det er jo noen som møter deg der, ikke sant?

Jo, svarte hun stille og la hånden sin over min, det kommer nok noen, men de går igjen.

Jeg klarer jo ikke å spise, var neste setning, men tusen takk for at du tar deg tid til å prate med meg.

Jeg forhørte meg i luken før jeg gikk.

De kunne fortelle meg at hun satt på feil plass og at hun sikkert måtte vente i tre timer!

Ordene ringer i ørene mine ennå:

DET KOMMER NOK NOEN, MEN DE GÅR IGJEN!

 



 

 

Kyllinger fra matbutikken (2)

Kyllinger fra butikken (2)

Vel, så var jeg skikkelig i gang. Alle eggene jeg kjøpte i butikken, er nå i rugemaskinen!

Uansett utfall av prosjekt kylling, så får jeg i hvert fall lært meg maskinen. Alarmen går stadig og det er vanskelig å få fuktigheten stabil.

Det viser seg at jeg startet dette på noe feil tidspunkt. For nå kom kulda! Maskinen er avhengig av en hvis romvarme for å fungere optimalt.

Maskinen piper hvis det er for kaldt eller for varmt i rommet. Så da vet jeg det til neste runde.

Ute er det minus 22 og inne knappe 18 grader hvis jeg ikke fyrer. Så da fyrer jeg med ved da. Legger håndklær rundt maskinen og setter opp en ekstra vifteovn på kjøkkenet.

Alt for babyene mine!

Til og med varmematte på kjøkkenbenken og ekstra temperaturmåler i maskinen.

Til de som fortsatt lurer og ikke spør, så har økologiske/frittgående høner tilgang på hane!

Rettere sagt hanen lever herrens glade dager med mange høner, alt for mange høner.

Visste du forresten at høner har to blindtarmer og at høner ikke kan kaste opp!



 

 

 

 

Kyllinger fra Coop og Kiwi?

 

Kyllinger fra Coop og Kiwi?

Jeg klarer ikke å vente!

Da jeg kom over opptil flere artikler om folk som har klekket ut egg fra butikken, ja da måtte jeg bare!

Ja, sågar på baderomsgulvet og i stekeovnen hadde de klekket ut egg.

Ikke det at jeg skjønner at det er mulig, da jeg har lest om alle fellene man kan gå i, også ved å ha en rugemaskin.

Uansett, da jeg fikk beskjed om at jeg burde vente i to-tre uker til før jeg kunne få rugeegg fra en landbrukshøyskole, ja da var det gjort.

Jeg bare heiv meg brått og uventet i bilen og kjørte til butikken.

Det ble 6 egg på Coop med «best før» 16/1 og 10 egg på Kiwi med «best før» 18/1. Økologiske selvfølgelig!

Mulig dette er noe gamle egg, men jeg vet faktisk ikke!

Nå ligger de her på benken for å bli romtempererte og roe seg etter transport!

I morgen skal de i rugemaskinen!

Litt usikker hvor høyt jeg skårer på en «duergalskala», men sånn er det bare med den saken!

Juhuuu?

 



 

 

Søster Berg skal slutte!

Søster Berg skal slutte!

Da jeg sto opp i dag slo det meg ordentlig for første gang at hun faktisk skal slutte! Det skjedde i det øyeblikket jeg så på Facebook at hun hadde bursdag.

Jeg ble lei meg og fikk en tåre i øyekroken!

Tenke seg til at den flotte jenta har blitt 32 år. Fra en ung jente i verdens korteste shorts, har hun nå på alle disse årene blitt en vakker stilfull dame.

Ikke bare er hun en skjønnhet, men hun er sabla dyktig. Hun er ikke den som snakker hull i hodet på deg med vas. Alt er veloverveid og kommer fra en eksellent hjerne.

Hun farer aldri med sladder eller skaper intriger. Hun blir svært sjelden sint, men kan så absolutt si ifra hvis man går for langt over streken.

Hun har et vakkert smil og alltid en smittende latter på lur. Hun følger alltid ordrer uansett hvor de kommer fra, og gjør alltid sitt beste.

På Pc-en er hun en kløpper. Det å kunne formulere seg er hennes naturtalent. Ingen over, bare mange under!

Anette er redelig, ærlig og ekte. Jeg har aldri hørt noen si et vondt ord om henne.

Vel, hun er jo menneskelig også da!

Hun har lyst på mat omtrent før vi har startet vakten. Gjerne sånn to timer før noen andre tenker på middag, er hun sulten. Tror faktisk hun er som lykkeligst i det øyeblikket hun setter seg til bords.

Så går det sånn halvveis inn i måltidet. Da sier hun alltid at det smakte godt selv om det egentlig smakte shit. Altså er hun også offer for en god oppdragelse.

To biter til av middagen, så kommer standarduttrykket, mens hun lener seg sidelengs over bordet: Ååå, nå ble jeg trøtt! Hun klapper liksom bare sånn plutselig litt sammen. Rart det der!

Hun drar også ned fraværprosenten. Hun kommer alltid på jobb, uten å klage, måtte det være en bihulebetennelse eller at hun er nyoperert.

Om hun må stå på knærne på en pute foran pc-en for å skrive rapport, eller stå oppreist gjennom en overlapping grunnet vond rygg, så er hun der. En beundringsverdig kvinne. Tør ikke tenke på hvor ille det har vært de få gangene hun har vært hjemme fra jobb.

Hun har faktisk bare to «svakheter». Den ene er at du må ikke finne på å sette veska hennes på gulvet. Den andre er Kos dobbeltpakning med sjokoladepudding og vaniljesaus.

Dette har jeg brukt både som belønning og bestikkelse! Svært effektivt!

Jeg vil aldri glemme denne flotte jenta og innfører herved to minutters stillhet hver gang jeg spiser Kos sjokoladepudding, mens jeg henger veska mi på en krok.

Gratulerer med dagen jenta mi!



 

Trippelfiltertest!

Trippelfiltertest!

I nåtidens Norge er mennesker kjent for å ty til Facebook, Snapchat, Instagram og andre sosiale medier når de ønsker å formidle noe.

En dag satt jeg og leste på Facebook at en venn av meg hadde «driti» seg skikkelig ut. Dette fikk jeg bare så innmari lyst til å dele videre, men plutselig tenkte jeg at jeg måtte bruke nåtidens trippelfiltertest. Sokrates begynner jo å bli skikkelig utdatert.

Trippelfiltertest, tenker nok du nå.  Ja, da må du først finne ut om du vil få noe «HAHA» eller «WOW» på å legge det ut Face, eller noen hjerter på Instagram. For det var jo så absolutt sant.

Nei, tenkte jeg, den var jo ikke videre snill å dele videre, så jeg brukte det andre filtret. Ville noen dele innlegget eller trykke på «FANTASTISK»? Ville jeg få noen «LIKES» i det hele tatt. Hva med søte kommentarer og klappende hender? Var det bra å legge ut?

Vel, jeg så muligheten som ganske liten, så jeg tok den tredje og siste filtertesten i håp om å passere. Ville noen Synes jeg var skikkelig kul, eller ville de slette meg som venn hvis jeg gjorde det?

Konklusjonen ble at jeg ikke ville få noen nye venner eller «følgere». Ikke ville jeg få noen «LIKES» og sjansen på å få færre venner var absolutt tilstede. Altså ikke videre nyttig!

Så da la jeg det ut på Snapchat.

Der forsvinner alt etter kort tid.

 



 

Offentlige fruentimmer, syfilis og gonoré 1863-1919

Fotografering av kvinnelige bedragersker, horer, helere og tyver!

Ja, sågar barnemord!

Jeg snakker nå om København på 1800 tallet. Jeg var så heldig å få låne en bok av en nabo. Den er svært så fasinerende.

Boken har ikke mye tekst, men bildene i seg selv er både beskrivende og tankevekkende.

Fattigdommen var stor på denne tiden. I 1860 var 14.000 personer under fattigforsorgen i København. Det tilsvarte 9 % av den samlede befolkningen. Byen hadde et sosialt problem og det hopet seg opp i fattiggårdene og straffeanstaltene. Prostitusjon, tyverier og løsgjengeri steg i antall. Ifølge løsgjengerloven, ble de personer straffet som ikke kunne bevise at de var i besittelse av lovlig arbeid.

På de tider var det hovedsakelig menn som skulle forsørge familien, og klarte de ikke det ble familiene fattige. Kvinner og barn måtte hjelpe til for å supplere farens inntekt. Det var ofte heller ikke nok til å holde familiens hoder over vannet.

Cirka 1000 kvinner ble dømt årlig for forbrytelser til egen vinning. De fylte godt opp i de danske straffeanstalter, men kom ikke i nærheten av mennenes nivå. Mennene var tre ganger så mange.

Kvinnenes forbrytelser besto av barnemord, fosterfordrivelse, barnefødsler i dølgsmål, og forbrytelser med relasjon til prostitusjon.

For tyveri og heleri ble kvinner idømt fengsel på sedvanlig fangekost. Eller dager/måneder med vann og brød, som det også står under noen bilder.

Flere kvinner ble dømt for rufferi, altså hallikvirksomhet. Pengeutpressing kunne føre til alt fra måneder til mange år på forbedringshus. Det samme gjaldt betleri/tigging.

Å bli idømt tvangsarbeid for utukt var ikke uvanlig. Tyveri fra husbonden var også vanlig. De falne kvinner som de het led. Spesielt de som fikk barn utenfor ekteskap eller de kvinner som gikk til prostitusjon.

Mange kvinner ble sendt til tukthus.

Kvinner fødte barn i dølgsmål, altså i hemmelighet, utenfor ekteskap. Det ble slått hardt ned på hvis noen av disse barna døde. Grensen mellom fødsel i dølgsmål og barnemord var flytende. Straffen for de egentlige barnemorderskene var noe høyere.

Mye av dette var nok likt med Oslo, men på ett punkt tror jeg danskene var lenger fremme. Eller tilbake?

I 1874 kom det en lov i Danmark som gjorde det mulig for sedelighetspolitiet å registrere de prostituerte som offentlige fruentimmere. De sågar tvangsregistrerte dem, og de måtte la seg undersøke av politilegen to ganger ukentlig. Kjønnssykdommer på denne tiden kunne ikke helbredes, kun behandles. Syfilis og gonoré var blant annet utbredt.

Prostitusjon var altså kun lovlig med politiets velsignelse. Loven tredde i kraft for å høyne den offentlige moral. Loven var gjeldene til 1906.

De offentlige fruentimmerne ble avbildet, og i denne boken som jeg referer til, finnes det mange fotografier.

De har noen fantastiske kjoler og noen nesten utrolige frisyrer disse fruentimmere, og skiller seg veldig ut på fotografiene i forhold til sine «vanlige» forbryterske medsøstre.

Det var tider det!

Noe lenger har vi vel kommet i dag?























 

HØNER ER DRØMMEN!

Ja, det var det jeg ønsket meg.

Mitt bonderomantiske hode ønsket seg en liten hønseflokk med en hane og fem/seks høner. De skulle «tutle» rundt på tunet mitt i harmoni, gi meg egg og lage god stemning.

Så enkelt egentlig, folk har jo hatt høner i uminnelige tider. Ikke spiser de mye heller og matrester er topp. Altså en vinn/vinn situasjon.

Det var jo bare å stikke bort til en bondegård og kjøpe noen høner eller kjøpe økologiske egg på Coop, og ruge dem frem på benken. Ja, eller så kunne jeg jo bare kjøpe noen høner på Finn.

Da jeg fant ut at den ene delen av uthuset mitt var isolert, ble det bestemt at hønene skulle være der. Enkelt ikke sant?

Det var bare noen småtterier som litt varme, matskåler og litt netting til hønsegård som måtte fikses. Ja, også noen vagler da!

Trodde jeg!

Vel, jeg måtte tømme rommet for ved først. Det var ikke mindre en stappfullt.

Da jeg med god hjelp hadde tømt rommet for ved, fant jeg ut at jeg måtte male fronten på uthuset, da det ville bli vanskelig etter at hønsegården var satt opp. Som tenkt så gjort. Så da hang jeg oppe under veggen med fare for liv, og helse og malte så godt jeg kunne.



Deretter sa en velmenende nabo at all den steinen for inngangen til hønsehuset burde fjernes, da hønene likte best å gå i gress og sand.

Jepp, så da var det gjort, 77 stein lempet pent vekk.



Så var det selve hønsehuset. Jeg sparklet, limte tapet inntil veggen og malte. Måtte tette alle sprekker for der liker hønsemidden å gjemme seg. Selvfølgelig oppdaget jeg at vinduet var dårlig og trekkfullt. Så der måtte jeg kjøpe plexiglass og feste på innsiden. Det hjalp.

Høner liker ikke trekk. Ja, for nå hadde jeg begynt å lese på nett. Til og med kjøpt meg en bok om høns i hagen. Jo mer jeg leste jo mer pakket det på seg. Selv om høner er høner, så er ikke hønsehold bare hønsehold. Hvordan i all verden gjorde man dette i gamle dager?

Visste du at høner ikke kan kaste opp? Eller at høner ikke har svettekjertler?

Jeg tegnet utkast til innredningen etter ideer jeg fant på nett. Det så veldig greit ut, men de plastikkkassene jeg hadde bestilt var plutselig utgått. Hvis jeg ikke får tak i dem, er alle mål på tegningen min feil.



Neste skritt ble hønsegården. To snekkere kom og satte opp en superfin hønsegård på bare en dag! Jeg var mer enn fornøyd, men den kostet jo flesk! Vel, i hvert fall svenskeflesk!



Deretter kom sønnen min som er elektriker. Han fikk æren av å fortelle meg at hele gårdsplassen måtte graves opp. Jeg trengte en ny strømkurs, da det ikke vil holde med det jeg hadde.

Jippi!

Min fantastiske nabo kom meg til unnsetning. Han gravde opp hele renna med gravemaskin og tettet igjen, etter vi hadde lagt ned et rør som ledningen skal gjennom.



Tiden var inne for gulvet! Jeg ringte en venn, han kom på befaring og gulvet vil bli fikset. Han er jo en proff gulvlegger. Neste uke regnet han med at han ville komme. Gleder meg!

Da kan jeg fortsette med å sette sammen skapet jeg skal ha der inne, og montere to innkjøpte verpekasser.

Jeg er fortsatt ikke fornøyd med veggene der inne. Jeg får de ikke tette nok, så ideen om baderomspanel på veggene i hønsehuset har ikke sluppet taket. Priser vil bli undersøkt.

Dessuten må jeg jo ha noen lufteluker! Inngangsdøra skal fikses, automatisk hønseluke skal monteres og innredning skal på plass. Ja, også må en elektriker legge inn strøm.

For ikke å glemme varmelampe, lys og mat/vannskåler!

Hvem sa det skulle bli enkelt?

Jeg ville jo bare ha en fem/seks søte høns og en hane som «tutlet» rundt på gårdsplassen min til våren!

Jeg tviholder på drømmen!

 

 

 

Blodmysteriet delvis oppklart!

Blodmysteriet delvis oppklart!

Rett før jeg la meg i går kveld syntes jeg Scott haltet bittelite. Jeg observerte også at han var mer tilbakelent enn vanlig. Han ville ikke undersøkes mer, så jeg gikk for å legge meg.

I dag tidlig kom han ikke meg i møte som alltid. Ikke kom han da det var mat heller. Jeg bar maten bort til ham. Det var da jeg skjønte at noe var galt. Spesielt da han lå og spiste!

Jeg ringte dyrlege sporenstreks og fikk en time. Da jeg kom dit ble han grundig undersøkt og min mistanke på høyre forlabb ble bekreftet. Den fikk jeg nemlig overhodet ikke røre.

Det var et dypt kutt mellom to poteputer og den ene kloa var i fare. Han fikk bedøvelse og litt å sove på. Såret ble vasket og sydd.

Han må nå være inne en uke og fikk smertestillende som han skal bruke like lenge. Katteluka er blitt stengt til Chris sin store frustrasjon. Chris er den andre katten min. Han blir nå sluppet ut manuelt, men digger det ikke.

Dessverre måtte jeg forlate pusene for å gå på jobb. Det ble en lang kveld. Selvfølgelig var det veiarbeid i kveld, så jeg fikk en skikkelig omkjøring på vei hjem også. Da jeg endelig kom frem hadde selvfølgelig Scott fjernet bandasjen, men kragen satt på. Ganske utrolig hva de får til.

Vel, lille Scottegutten var sulten, så nå er kragen også fjernet.

Tilsynelatende er han ok, men jeg er veldig glad jeg har fri helt til tirsdag. Det blir nok bare noen korte turer ut for min del.

Fortsatt vet jeg ikke hva Scott har skadet seg på, men det gjenstår å vaske annen etasje. Kanskje det mysteriet blir løst da!

Hvis han har skadet seg ute burde det jo være spor i katteluka i stua. I hvert fall tegn i stua.

Eller?









 

 

Blod over alt!


Istad, knappe to timer siden kom jeg hjem fra jobb. Låste meg inn og ble møtt av katten Chris. Bøyde meg ned for å klappe ham, men stivnet til.

Det var blodflekker på gulvet i gangen og ned trappa til underetasjen. Jeg fulgte sporene inn på kjøkkenet og rundt matskålen var det masse. Til og med oppetter veggen. Det var blodspor i hele mellomgangen og opp trappa til annen etasje.

Jeg ble kald og varm om hverandre og begynte halvt hysterisk å rope på Scott, den andre katten min.

Jeg hentet lommelykta og gikk opp i annen etasje. Det er der Scott ofte er. Jeg lokket og ropte, men ingen kom og ingen svar. Kjente jeg begynte å bli kvalm. Jeg undersøkte Chris raskt, men han er hvit og skulle være lett å se noe på.

Til slutt kom jeg ned i stuen og der lå Scott i sofaen. Han skvatt til da jeg noe brått stormet bort. Nei, etter to undersøkelser fant jeg absolutt ingenting på ham heller. Kjente en enorm lettelse da begge var like hele, uten sår og helt seg selv.

Merkelig!

Det var da jeg ringte en venn! Hun roet meg kjapt ned, men hun kunne like lite som meg forstå hva som hadde skjedd.

Så her sitter jeg da! Klar til å vaske blodspor i tre etasjer. To senger har meget mer enn en blodflekk, og gulvene er befengt med spor. Til og med blod på rekkeverket i trappa. Faktisk også på stolbena!  Det er ingenting i stua og i katteluka. Ingen andre katter kan komme inn, og det er ingenting på vaskerommet. Dørene har vært igjen og ingen vinduer er åpne!

Kan det være en mus? Lager en liten mus så mye blod? Jeg har jo sett Chris spise levende mus inne før. Det var ikke sånt søl.

Hva gjør jeg nå?

Sånn helt bortsett fra å vaske hele huset? Hva i all verden er dette?

Hjelp!















 

 

Så var det Petter sin tur!

Så var det Petter sin tur!

Eller kanskje dette var Petra? Tja, nå lurer jeg på om jeg skal ta hele familien.

Uansett, så er fella på nytt spent og to nye feller har kommet i hus. Jeg har kjøpt fugeskum og er klar til kamp.

Jeg forsøkte å gi kattene Petter, men de foretrekker nok å fange sin egen mat. Mulig Petter burde vært litt ferskere, jeg har jo tross alt vært på jobb noen timer.

Vel, i morgen kommer atter en dag. Mon tro om jeg tar bestemor Petronella.

Kjenner jeg blir litt trist.

R.I.P. Petter



 

Stakkars Petra!

HYYYL!

Chris ble plutselig veldig ivrig på kjøkkenbenken. Jeg knipset med fingrene og fikk ham ned flere ganger, men smakk, så var han tilbake.

Han stirret dypt konsentrert på skapet over kjøkkenvifta.

Altså krydderskapet mitt.

Scott kom også ut på kjøkkenet. Han satte seg i døråpningen og skakket på hodet. Han er noe mer tilbakelent, og latet egentlig som han ikke var der.

Vel, her var det tydelig noe på gang.

Jeg listet meg bort til skapet og åpnet døren. Der løp verdens søteste mus over hylla, inn bak saltet, og forsvant.

Jeg skal ikke gjøre som min gamle mor som satte ut ost, og døpte ei mus Petra. Vel, nå heter den Petra!

Jeg har ikke satt ut ost!

Jeg var flink jente og fjernet alt inne i skapet og fant ei nesten tom sjokoladepåleggspakke. Den hadde tydelig falt i smak.

Naboen kom til unnsetning med ei musefelle, som trist nok gjorde jobben sin.

Vakre Petra er død!

Lenge leve Petra!

 





 

 

 

 

 

Prostitusjon og fortau!

Prostitusjon og fortau!

Jeg arbeidet på Fornebu og vi reiste på billige Id-billetter. Disse billettene var gull verdt, og reiselysten var stor.

En dag kom en av mine kollegaer og fortalte han skulle til Frankrike. Han gruet seg litt, for det var en kjent sak at kunne man ikke fransk, var det vanskelig og få hjelp av franskmenn.

Selv hadde jeg tydd til lett prostitusjon da jeg var i Frankrike. Jeg valgte bevist menn da jeg trengte veihjelp. Nærmet meg med hoftevrikk og lette kast på håret. Med sensuell stemme og sløret blikk spurte jeg etter retninger og tidtabeller.

Det funket!

Dette hadde jeg fortalt til min kollega, og han så straks en utfordring på min løsning av problemet.

Redningsmannen ble en franskmann som arbeidet på huset. Han skulle skrive en lapp hvor det sto « Vær så snill og hjelp meg», eller tilsvarende, selvfølgelig da på fransk.

Min kollega dro, klarte seg svært bra, og kom hjem igjen. Han hadde brukt lappen flere ganger og fått overstrømmende hjelp. De hadde smilt fra øre til øre, vist lappen til hverandre og moret seg kostelig.

Kollegaen min ble etter hvert nysgjerrig på selve betydningen og fikk beskjeden oversatt.

På lappen sto det: Vær så snill og hjelp meg, for jeg er et fortau!

 



 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits