Hakkekyllingen Lommerusk!

 

 

Hakkekyllingen Lommerusk!

Kanskje det går bra! I går reiste han seg og begynte å spise.

Etter å ha fått sukkervann og blitt båret litt rundt, da han er litt ensom.

I dag ser dagen lysere ut. Han har overlevet 2 netter og begynt å stelle seg etter gårdagens dusj. Han var fryktelig tilklint av en seig masse jeg ikke vet hva er.

Instinktene til kyllingene er sterke. Her er det bare de sterkeste som har livets rett. Lille Lommerusk hadde selskap av en kylling som klekket sent. Det gikk bra i 10 timer. Da begynte også den nyklekte å hakke på ham.

De andre som hakket fjernet jeg fra rugekassa dagen før. Faktisk litt makabert å se syv/åtte små kyllinger hive seg over kameraten sin.

På et tidspunkt bestemte jeg meg for å ta ham. La ham få slippe å bli pint. Jeg dura ut og fant ut hvordan jeg skulle gjøre det mest mulig humant for minsten.

Akkurat da jeg hadde fattet mot skreik han til og flakset, rettet seg opp inne i hånda mi. Da var det gjort. Med tårer i øynene ble han med inn igjen.

Så nå sitter han fortsatt i rugekassa!

Han spiser eggeplomme for protein, får litt vann og most oppdrett-mat.

Kanskje det går bra med lille Lommerusk!

 

I går

I dag


 

Kyllinger fra matbutikken over og ut! (4)

 

Kyllinger fra matbutikken over og ut! (4)

Ja, da var det over!

Det var liv i to egg en stakket stund, så kom dødsringene i eggene. Den 10 ende dagen måtte alle egg fjernes.

Trist, men jeg har i hvert fall trent meg opp både på ruge-maskinen og lysing av egg. Rett og slett lært mye!

Nå derimot har jeg hentet 28 nye ruge- egg fra Hvam Landbrukshøyskolens egen genbank.

I går hadde vi en liten seremoni her på kjøkkenet. Therese er fadder til 7 egg av rase Lys Sussex, og fikk selv legge dem i maskinen.

Jeg har også fadder til de 21 resterende eggene. Anett for Minorka, Merete for Brun Italiener og Ida for Tverrstripet Plymouth Rock.

Så her blir det liv!

 

Therese legger eggene forsiktig i rugemaskinen. Hun vet det ikke selv, men hun holdt pusten! 



 

 

Kyllinger fra matbutikken! 3

Kyllinger fra matbutikken! 3

Fortsatt usikker på om oddsen er på min side, men eggene fra butikken ligger fortsatt i rugemaskinen.

Jeg gjør så godt jeg kan, men mulig eggene var noe gamle.  Coopegga var etter sigende tre dager for gamle, men Kiwiegga var kun en dag over øvre grense. Aldersgrensen på rugeegg er 10-14 dager. Egentlig synes jeg ikke det høres så ille ut.

Dessuten kan de ha ligget alt for kaldt i butikken, men det er da mange kalde hønsehus?

Jeg velger å være optimist!

Maskinen fungerer forholdsvis greit, men synes den tar inn i overkant mye vann. Så da tok jeg frem en plastslange, som jeg brukte som hevert. Det hjalp.

I morgen skal jeg lyse egga for å se om det er noe liv. Guri Malla, så spennende! Jeg har nemlig anskaffet en egglyser!

I mitt neste blogginnlegg regner jeg med at jeg kan fortelle dere om det fortsatt er verdt å vente på terminen 26 januar.

Jeg har akkurat lært at det er fargen på hønas ørestein som sier noe om fargen på egga. Brune italienere har hvit ørestein og legger hvite egg!

Dessuten har høna et utmerket fargesyn!

Så da vet jeg det!

 





 

 



 

 

 

DET KOMMER NOK NOEN, MEN DE GÅR IGJEN!

TA MED HJEM DAMEN!

Jeg har møtt mange hunder, katter, fugler og andre dyr som jeg har hatt lyst til å ta med hjem, men aldri før har jeg møtt en «Ta med hjem dame».

En søt liten perlegrå dame på 91 år, fra Halden.

Jeg var på sykehuset for å besøke mine egne, men jeg havnet tilfeldig noen meter fra en liten skikkelse i rullestol, med et papirark i hånden.

Papiret var nesten like stort som damen, og hun ante ikke hva som sto på det.

Hun var fulgt ned av en pleierske til avdeling for hjemkjøring. Altså erklært for frisk til å være på sykehuset.

Etter en femten minutters tid ropte hun forsiktig mot meg om jeg visste hvor lenge hun skulle sitte der. Jeg gikk bort og satte meg ned ved siden av henne, og fortalte at dette kunne ta lang tid.

Jeg hadde akkurat ventet lenge for å få sendt av gårde en av mine egne. Jeg tilføyde at slikt tok alltid lang tid, og at det dårlige været ute ikke gjorde det bedre.

Hun sa huff og sank sammen. Jeg er jo ikke frisk sa hun. Jeg blir jo aldri frisk igjen heller, for jeg er jo 91. Hun hadde blåkul i panna og fortalte meg at hun hadde hatt lungebetennelse. Hun hadde også brukket flere ribbein. Hofta var heller ikke god.

De bare tok meg opp av senga og kledde på meg sa hun. Jeg sov. Jeg klarte ikke å gå, så jeg ble kjørt hit i denne hvisket  hun, og tok tak i rullestolen.

Vel, det blir jo deilig å komme hjem til egen seng forsøkte jeg meg på!  Det er jo noen som møter deg der, ikke sant?

Jo, svarte hun stille og la hånden sin over min, det kommer nok noen, men de går igjen.

Jeg klarer jo ikke å spise, var neste setning, men tusen takk for at du tar deg tid til å prate med meg.

Jeg forhørte meg i luken før jeg gikk.

De kunne fortelle meg at hun satt på feil plass og at hun sikkert måtte vente i tre timer!

Ordene ringer i ørene mine ennå:

DET KOMMER NOK NOEN, MEN DE GÅR IGJEN!

 



 

 

Kyllinger fra matbutikken (2)

Kyllinger fra butikken (2)

Vel, så var jeg skikkelig i gang. Alle eggene jeg kjøpte i butikken, er nå i rugemaskinen!

Uansett utfall av prosjekt kylling, så får jeg i hvert fall lært meg maskinen. Alarmen går stadig og det er vanskelig å få fuktigheten stabil.

Det viser seg at jeg startet dette på noe feil tidspunkt. For nå kom kulda! Maskinen er avhengig av en hvis romvarme for å fungere optimalt.

Maskinen piper hvis det er for kaldt eller for varmt i rommet. Så da vet jeg det til neste runde.

Ute er det minus 22 og inne knappe 18 grader hvis jeg ikke fyrer. Så da fyrer jeg med ved da. Legger håndklær rundt maskinen og setter opp en ekstra vifteovn på kjøkkenet.

Alt for babyene mine!

Til og med varmematte på kjøkkenbenken og ekstra temperaturmåler i maskinen.

Til de som fortsatt lurer og ikke spør, så har økologiske/frittgående høner tilgang på hane!

Rettere sagt hanen lever herrens glade dager med mange høner, alt for mange høner.

Visste du forresten at høner har to blindtarmer og at høner ikke kan kaste opp!



 

 

 

 

Kyllinger fra Coop og Kiwi?

 

Kyllinger fra Coop og Kiwi?

Jeg klarer ikke å vente!

Da jeg kom over opptil flere artikler om folk som har klekket ut egg fra butikken, ja da måtte jeg bare!

Ja, sågar på baderomsgulvet og i stekeovnen hadde de klekket ut egg.

Ikke det at jeg skjønner at det er mulig, da jeg har lest om alle fellene man kan gå i, også ved å ha en rugemaskin.

Uansett, da jeg fikk beskjed om at jeg burde vente i to-tre uker til før jeg kunne få rugeegg fra en landbrukshøyskole, ja da var det gjort.

Jeg bare heiv meg brått og uventet i bilen og kjørte til butikken.

Det ble 6 egg på Coop med «best før» 16/1 og 10 egg på Kiwi med «best før» 18/1. Økologiske selvfølgelig!

Mulig dette er noe gamle egg, men jeg vet faktisk ikke!

Nå ligger de her på benken for å bli romtempererte og roe seg etter transport!

I morgen skal de i rugemaskinen!

Litt usikker hvor høyt jeg skårer på en «duergalskala», men sånn er det bare med den saken!

Juhuuu?

 



 

 

Søster Berg skal slutte!

Søster Berg skal slutte!

Da jeg sto opp i dag slo det meg ordentlig for første gang at hun faktisk skal slutte! Det skjedde i det øyeblikket jeg så på Facebook at hun hadde bursdag.

Jeg ble lei meg og fikk en tåre i øyekroken!

Tenke seg til at den flotte jenta har blitt 32 år. Fra en ung jente i verdens korteste shorts, har hun nå på alle disse årene blitt en vakker stilfull dame.

Ikke bare er hun en skjønnhet, men hun er sabla dyktig. Hun er ikke den som snakker hull i hodet på deg med vas. Alt er veloverveid og kommer fra en eksellent hjerne.

Hun farer aldri med sladder eller skaper intriger. Hun blir svært sjelden sint, men kan så absolutt si ifra hvis man går for langt over streken.

Hun har et vakkert smil og alltid en smittende latter på lur. Hun følger alltid ordrer uansett hvor de kommer fra, og gjør alltid sitt beste.

På Pc-en er hun en kløpper. Det å kunne formulere seg er hennes naturtalent. Ingen over, bare mange under!

Anette er redelig, ærlig og ekte. Jeg har aldri hørt noen si et vondt ord om henne.

Vel, hun er jo menneskelig også da!

Hun har lyst på mat omtrent før vi har startet vakten. Gjerne sånn to timer før noen andre tenker på middag, er hun sulten. Tror faktisk hun er som lykkeligst i det øyeblikket hun setter seg til bords.

Så går det sånn halvveis inn i måltidet. Da sier hun alltid at det smakte godt selv om det egentlig smakte shit. Altså er hun også offer for en god oppdragelse.

To biter til av middagen, så kommer standarduttrykket, mens hun lener seg sidelengs over bordet: Ååå, nå ble jeg trøtt! Hun klapper liksom bare sånn plutselig litt sammen. Rart det der!

Hun drar også ned fraværprosenten. Hun kommer alltid på jobb, uten å klage, måtte det være en bihulebetennelse eller at hun er nyoperert.

Om hun må stå på knærne på en pute foran pc-en for å skrive rapport, eller stå oppreist gjennom en overlapping grunnet vond rygg, så er hun der. En beundringsverdig kvinne. Tør ikke tenke på hvor ille det har vært de få gangene hun har vært hjemme fra jobb.

Hun har faktisk bare to «svakheter». Den ene er at du må ikke finne på å sette veska hennes på gulvet. Den andre er Kos dobbeltpakning med sjokoladepudding og vaniljesaus.

Dette har jeg brukt både som belønning og bestikkelse! Svært effektivt!

Jeg vil aldri glemme denne flotte jenta og innfører herved to minutters stillhet hver gang jeg spiser Kos sjokoladepudding, mens jeg henger veska mi på en krok.

Gratulerer med dagen jenta mi!



 

Trippelfiltertest!

Trippelfiltertest!

I nåtidens Norge er mennesker kjent for å ty til Facebook, Snapchat, Instagram og andre sosiale medier når de ønsker å formidle noe.

En dag satt jeg og leste på Facebook at en venn av meg hadde «driti» seg skikkelig ut. Dette fikk jeg bare så innmari lyst til å dele videre, men plutselig tenkte jeg at jeg måtte bruke nåtidens trippelfiltertest. Sokrates begynner jo å bli skikkelig utdatert.

Trippelfiltertest, tenker nok du nå.  Ja, da må du først finne ut om du vil få noe «HAHA» eller «WOW» på å legge det ut Face, eller noen hjerter på Instagram. For det var jo så absolutt sant.

Nei, tenkte jeg, den var jo ikke videre snill å dele videre, så jeg brukte det andre filtret. Ville noen dele innlegget eller trykke på «FANTASTISK»? Ville jeg få noen «LIKES» i det hele tatt. Hva med søte kommentarer og klappende hender? Var det bra å legge ut?

Vel, jeg så muligheten som ganske liten, så jeg tok den tredje og siste filtertesten i håp om å passere. Ville noen Synes jeg var skikkelig kul, eller ville de slette meg som venn hvis jeg gjorde det?

Konklusjonen ble at jeg ikke ville få noen nye venner eller «følgere». Ikke ville jeg få noen «LIKES» og sjansen på å få færre venner var absolutt tilstede. Altså ikke videre nyttig!

Så da la jeg det ut på Snapchat.

Der forsvinner alt etter kort tid.

 



 

Offentlige fruentimmer, syfilis og gonoré 1863-1919

Fotografering av kvinnelige bedragersker, horer, helere og tyver!

Ja, sågar barnemord!

Jeg snakker nå om København på 1800 tallet. Jeg var så heldig å få låne en bok av en nabo. Den er svært så fasinerende.

Boken har ikke mye tekst, men bildene i seg selv er både beskrivende og tankevekkende.

Fattigdommen var stor på denne tiden. I 1860 var 14.000 personer under fattigforsorgen i København. Det tilsvarte 9 % av den samlede befolkningen. Byen hadde et sosialt problem og det hopet seg opp i fattiggårdene og straffeanstaltene. Prostitusjon, tyverier og løsgjengeri steg i antall. Ifølge løsgjengerloven, ble de personer straffet som ikke kunne bevise at de var i besittelse av lovlig arbeid.

På de tider var det hovedsakelig menn som skulle forsørge familien, og klarte de ikke det ble familiene fattige. Kvinner og barn måtte hjelpe til for å supplere farens inntekt. Det var ofte heller ikke nok til å holde familiens hoder over vannet.

Cirka 1000 kvinner ble dømt årlig for forbrytelser til egen vinning. De fylte godt opp i de danske straffeanstalter, men kom ikke i nærheten av mennenes nivå. Mennene var tre ganger så mange.

Kvinnenes forbrytelser besto av barnemord, fosterfordrivelse, barnefødsler i dølgsmål, og forbrytelser med relasjon til prostitusjon.

For tyveri og heleri ble kvinner idømt fengsel på sedvanlig fangekost. Eller dager/måneder med vann og brød, som det også står under noen bilder.

Flere kvinner ble dømt for rufferi, altså hallikvirksomhet. Pengeutpressing kunne føre til alt fra måneder til mange år på forbedringshus. Det samme gjaldt betleri/tigging.

Å bli idømt tvangsarbeid for utukt var ikke uvanlig. Tyveri fra husbonden var også vanlig. De falne kvinner som de het led. Spesielt de som fikk barn utenfor ekteskap eller de kvinner som gikk til prostitusjon.

Mange kvinner ble sendt til tukthus.

Kvinner fødte barn i dølgsmål, altså i hemmelighet, utenfor ekteskap. Det ble slått hardt ned på hvis noen av disse barna døde. Grensen mellom fødsel i dølgsmål og barnemord var flytende. Straffen for de egentlige barnemorderskene var noe høyere.

Mye av dette var nok likt med Oslo, men på ett punkt tror jeg danskene var lenger fremme. Eller tilbake?

I 1874 kom det en lov i Danmark som gjorde det mulig for sedelighetspolitiet å registrere de prostituerte som offentlige fruentimmere. De sågar tvangsregistrerte dem, og de måtte la seg undersøke av politilegen to ganger ukentlig. Kjønnssykdommer på denne tiden kunne ikke helbredes, kun behandles. Syfilis og gonoré var blant annet utbredt.

Prostitusjon var altså kun lovlig med politiets velsignelse. Loven tredde i kraft for å høyne den offentlige moral. Loven var gjeldene til 1906.

De offentlige fruentimmerne ble avbildet, og i denne boken som jeg referer til, finnes det mange fotografier.

De har noen fantastiske kjoler og noen nesten utrolige frisyrer disse fruentimmere, og skiller seg veldig ut på fotografiene i forhold til sine «vanlige» forbryterske medsøstre.

Det var tider det!

Noe lenger har vi vel kommet i dag?























 

HØNER ER DRØMMEN!

Ja, det var det jeg ønsket meg.

Mitt bonderomantiske hode ønsket seg en liten hønseflokk med en hane og fem/seks høner. De skulle «tutle» rundt på tunet mitt i harmoni, gi meg egg og lage god stemning.

Så enkelt egentlig, folk har jo hatt høner i uminnelige tider. Ikke spiser de mye heller og matrester er topp. Altså en vinn/vinn situasjon.

Det var jo bare å stikke bort til en bondegård og kjøpe noen høner eller kjøpe økologiske egg på Coop, og ruge dem frem på benken. Ja, eller så kunne jeg jo bare kjøpe noen høner på Finn.

Da jeg fant ut at den ene delen av uthuset mitt var isolert, ble det bestemt at hønene skulle være der. Enkelt ikke sant?

Det var bare noen småtterier som litt varme, matskåler og litt netting til hønsegård som måtte fikses. Ja, også noen vagler da!

Trodde jeg!

Vel, jeg måtte tømme rommet for ved først. Det var ikke mindre en stappfullt.

Da jeg med god hjelp hadde tømt rommet for ved, fant jeg ut at jeg måtte male fronten på uthuset, da det ville bli vanskelig etter at hønsegården var satt opp. Som tenkt så gjort. Så da hang jeg oppe under veggen med fare for liv, og helse og malte så godt jeg kunne.



Deretter sa en velmenende nabo at all den steinen for inngangen til hønsehuset burde fjernes, da hønene likte best å gå i gress og sand.

Jepp, så da var det gjort, 77 stein lempet pent vekk.



Så var det selve hønsehuset. Jeg sparklet, limte tapet inntil veggen og malte. Måtte tette alle sprekker for der liker hønsemidden å gjemme seg. Selvfølgelig oppdaget jeg at vinduet var dårlig og trekkfullt. Så der måtte jeg kjøpe plexiglass og feste på innsiden. Det hjalp.

Høner liker ikke trekk. Ja, for nå hadde jeg begynt å lese på nett. Til og med kjøpt meg en bok om høns i hagen. Jo mer jeg leste jo mer pakket det på seg. Selv om høner er høner, så er ikke hønsehold bare hønsehold. Hvordan i all verden gjorde man dette i gamle dager?

Visste du at høner ikke kan kaste opp? Eller at høner ikke har svettekjertler?

Jeg tegnet utkast til innredningen etter ideer jeg fant på nett. Det så veldig greit ut, men de plastikkkassene jeg hadde bestilt var plutselig utgått. Hvis jeg ikke får tak i dem, er alle mål på tegningen min feil.



Neste skritt ble hønsegården. To snekkere kom og satte opp en superfin hønsegård på bare en dag! Jeg var mer enn fornøyd, men den kostet jo flesk! Vel, i hvert fall svenskeflesk!



Deretter kom sønnen min som er elektriker. Han fikk æren av å fortelle meg at hele gårdsplassen måtte graves opp. Jeg trengte en ny strømkurs, da det ikke vil holde med det jeg hadde.

Jippi!

Min fantastiske nabo kom meg til unnsetning. Han gravde opp hele renna med gravemaskin og tettet igjen, etter vi hadde lagt ned et rør som ledningen skal gjennom.



Tiden var inne for gulvet! Jeg ringte en venn, han kom på befaring og gulvet vil bli fikset. Han er jo en proff gulvlegger. Neste uke regnet han med at han ville komme. Gleder meg!

Da kan jeg fortsette med å sette sammen skapet jeg skal ha der inne, og montere to innkjøpte verpekasser.

Jeg er fortsatt ikke fornøyd med veggene der inne. Jeg får de ikke tette nok, så ideen om baderomspanel på veggene i hønsehuset har ikke sluppet taket. Priser vil bli undersøkt.

Dessuten må jeg jo ha noen lufteluker! Inngangsdøra skal fikses, automatisk hønseluke skal monteres og innredning skal på plass. Ja, også må en elektriker legge inn strøm.

For ikke å glemme varmelampe, lys og mat/vannskåler!

Hvem sa det skulle bli enkelt?

Jeg ville jo bare ha en fem/seks søte høns og en hane som «tutlet» rundt på gårdsplassen min til våren!

Jeg tviholder på drømmen!

 

 

 

Blodmysteriet delvis oppklart!

Blodmysteriet delvis oppklart!

Rett før jeg la meg i går kveld syntes jeg Scott haltet bittelite. Jeg observerte også at han var mer tilbakelent enn vanlig. Han ville ikke undersøkes mer, så jeg gikk for å legge meg.

I dag tidlig kom han ikke meg i møte som alltid. Ikke kom han da det var mat heller. Jeg bar maten bort til ham. Det var da jeg skjønte at noe var galt. Spesielt da han lå og spiste!

Jeg ringte dyrlege sporenstreks og fikk en time. Da jeg kom dit ble han grundig undersøkt og min mistanke på høyre forlabb ble bekreftet. Den fikk jeg nemlig overhodet ikke røre.

Det var et dypt kutt mellom to poteputer og den ene kloa var i fare. Han fikk bedøvelse og litt å sove på. Såret ble vasket og sydd.

Han må nå være inne en uke og fikk smertestillende som han skal bruke like lenge. Katteluka er blitt stengt til Chris sin store frustrasjon. Chris er den andre katten min. Han blir nå sluppet ut manuelt, men digger det ikke.

Dessverre måtte jeg forlate pusene for å gå på jobb. Det ble en lang kveld. Selvfølgelig var det veiarbeid i kveld, så jeg fikk en skikkelig omkjøring på vei hjem også. Da jeg endelig kom frem hadde selvfølgelig Scott fjernet bandasjen, men kragen satt på. Ganske utrolig hva de får til.

Vel, lille Scottegutten var sulten, så nå er kragen også fjernet.

Tilsynelatende er han ok, men jeg er veldig glad jeg har fri helt til tirsdag. Det blir nok bare noen korte turer ut for min del.

Fortsatt vet jeg ikke hva Scott har skadet seg på, men det gjenstår å vaske annen etasje. Kanskje det mysteriet blir løst da!

Hvis han har skadet seg ute burde det jo være spor i katteluka i stua. I hvert fall tegn i stua.

Eller?









 

 

Blod over alt!


Istad, knappe to timer siden kom jeg hjem fra jobb. Låste meg inn og ble møtt av katten Chris. Bøyde meg ned for å klappe ham, men stivnet til.

Det var blodflekker på gulvet i gangen og ned trappa til underetasjen. Jeg fulgte sporene inn på kjøkkenet og rundt matskålen var det masse. Til og med oppetter veggen. Det var blodspor i hele mellomgangen og opp trappa til annen etasje.

Jeg ble kald og varm om hverandre og begynte halvt hysterisk å rope på Scott, den andre katten min.

Jeg hentet lommelykta og gikk opp i annen etasje. Det er der Scott ofte er. Jeg lokket og ropte, men ingen kom og ingen svar. Kjente jeg begynte å bli kvalm. Jeg undersøkte Chris raskt, men han er hvit og skulle være lett å se noe på.

Til slutt kom jeg ned i stuen og der lå Scott i sofaen. Han skvatt til da jeg noe brått stormet bort. Nei, etter to undersøkelser fant jeg absolutt ingenting på ham heller. Kjente en enorm lettelse da begge var like hele, uten sår og helt seg selv.

Merkelig!

Det var da jeg ringte en venn! Hun roet meg kjapt ned, men hun kunne like lite som meg forstå hva som hadde skjedd.

Så her sitter jeg da! Klar til å vaske blodspor i tre etasjer. To senger har meget mer enn en blodflekk, og gulvene er befengt med spor. Til og med blod på rekkeverket i trappa. Faktisk også på stolbena!  Det er ingenting i stua og i katteluka. Ingen andre katter kan komme inn, og det er ingenting på vaskerommet. Dørene har vært igjen og ingen vinduer er åpne!

Kan det være en mus? Lager en liten mus så mye blod? Jeg har jo sett Chris spise levende mus inne før. Det var ikke sånt søl.

Hva gjør jeg nå?

Sånn helt bortsett fra å vaske hele huset? Hva i all verden er dette?

Hjelp!















 

 

Så var det Petter sin tur!

Så var det Petter sin tur!

Eller kanskje dette var Petra? Tja, nå lurer jeg på om jeg skal ta hele familien.

Uansett, så er fella på nytt spent og to nye feller har kommet i hus. Jeg har kjøpt fugeskum og er klar til kamp.

Jeg forsøkte å gi kattene Petter, men de foretrekker nok å fange sin egen mat. Mulig Petter burde vært litt ferskere, jeg har jo tross alt vært på jobb noen timer.

Vel, i morgen kommer atter en dag. Mon tro om jeg tar bestemor Petronella.

Kjenner jeg blir litt trist.

R.I.P. Petter



 

Stakkars Petra!

HYYYL!

Chris ble plutselig veldig ivrig på kjøkkenbenken. Jeg knipset med fingrene og fikk ham ned flere ganger, men smakk, så var han tilbake.

Han stirret dypt konsentrert på skapet over kjøkkenvifta.

Altså krydderskapet mitt.

Scott kom også ut på kjøkkenet. Han satte seg i døråpningen og skakket på hodet. Han er noe mer tilbakelent, og latet egentlig som han ikke var der.

Vel, her var det tydelig noe på gang.

Jeg listet meg bort til skapet og åpnet døren. Der løp verdens søteste mus over hylla, inn bak saltet, og forsvant.

Jeg skal ikke gjøre som min gamle mor som satte ut ost, og døpte ei mus Petra. Vel, nå heter den Petra!

Jeg har ikke satt ut ost!

Jeg var flink jente og fjernet alt inne i skapet og fant ei nesten tom sjokoladepåleggspakke. Den hadde tydelig falt i smak.

Naboen kom til unnsetning med ei musefelle, som trist nok gjorde jobben sin.

Vakre Petra er død!

Lenge leve Petra!

 





 

 

 

 

 

Prostitusjon og fortau!

Prostitusjon og fortau!

Jeg arbeidet på Fornebu og vi reiste på billige Id-billetter. Disse billettene var gull verdt, og reiselysten var stor.

En dag kom en av mine kollegaer og fortalte han skulle til Frankrike. Han gruet seg litt, for det var en kjent sak at kunne man ikke fransk, var det vanskelig og få hjelp av franskmenn.

Selv hadde jeg tydd til lett prostitusjon da jeg var i Frankrike. Jeg valgte bevist menn da jeg trengte veihjelp. Nærmet meg med hoftevrikk og lette kast på håret. Med sensuell stemme og sløret blikk spurte jeg etter retninger og tidtabeller.

Det funket!

Dette hadde jeg fortalt til min kollega, og han så straks en utfordring på min løsning av problemet.

Redningsmannen ble en franskmann som arbeidet på huset. Han skulle skrive en lapp hvor det sto « Vær så snill og hjelp meg», eller tilsvarende, selvfølgelig da på fransk.

Min kollega dro, klarte seg svært bra, og kom hjem igjen. Han hadde brukt lappen flere ganger og fått overstrømmende hjelp. De hadde smilt fra øre til øre, vist lappen til hverandre og moret seg kostelig.

Kollegaen min ble etter hvert nysgjerrig på selve betydningen og fikk beskjeden oversatt.

På lappen sto det: Vær så snill og hjelp meg, for jeg er et fortau!

 



 

Gallestein og hamster på rømmen!

En dag jeg vil huske! En dag hvor sorger og gleder gikk hånd i hånd. En dag for bare åtte uker siden.

En dag hvor godt og vondt blir servert deg fra det blå. Jeg våknet kjemperedd for ei god venninne på 82 år som fortsatt lå på sykehuset. Diagnosen hennes ble gallestein. Operasjon to dager etter innleggelse. Ja, jeg gruet meg veldig, da alderen tilsa at det kunne bli komplikasjoner.

Så kom mine naboer på besøk med marsipankake. Jeg er fortsatt ganske ny her i strøket og ble beæret med et kjempehyggelig besøk av mine nye naboer. En fin liten gutt på tre, som koste seg med leker og brus. To hyggelige voksne som jeg håper å få se ofte.

Deretter kommer bilen fra jobben med brukere og ansatte. Kan man få det bedre?  Fem brukere og to ansatte. Svært så hyggelig. Alle var de superfornøyde, spesielt med marsipankaka.

Så kom telefonen fra det blå. En annen venninne ringte meg og sa at mannen hennes lå i dette øyeblikk inne for amputasjon av det ene benet. Det var blodpropp, og alle årene i benet var dødt.

Ja, jeg kjente pulsen steg. Medfølelsen ga tårer og klumpen i magen ble stor.

Så var det hamstret. Ja, bare for å få frem kontrastene i hva en dag kan bringe. Ingen utfordring er for stor, eller for liten. Ingen spør deg om råd hvis de tror de kan hjelpe seg selv.

Hamstret til datteren til ei flott venninne var på rømmen. Rettere sagt det hamstret som datteren passet for en annen.

Krise! Ja, jeg skjønte det. På en helt vanlig dag er det krise, og når det kommer til noe dyrekjære meg, så er det alltid krise. Vel, hamstret ble funnet bak kjøleskapet og mange har lært seg en lekse.

Hold buret lukket. Problem løst. Flott!

Så var det resten da! Fortsatt ei med gallestein, men uten symptomer. En flott mann reiste fra oss etter noen ukers intens sykepleie. Faen verden er urettferdig mot de eldre. Hvorfor kan man ikke bare bli gammel, sovne stille inn mett av dage?  Hvorfor skal man plages i sine siste år?

Jeg blir så utrolig lei meg, men det hjelper så lite.

Årene man har til å nyte, årene man kan være lykkelig og frisk suser av sted. Plutselig er man gammel. Hva skjedde? 

Grip dagen kjære venn.

Livet er nå, akkurat nå!

 



Bildet er lånt på nett.

Min kontaktannonse på nett!

Er det her du er?

Hvis ordtaket «som man reder slik ligger man» stemmer, ligger jeg tynt an.

Jeg kan jo ikke bare ligge her.

Til min fordel bryr jeg meg lite om korken på tannkremtuben, eller hvilken vei du henger dorullen. Jeg bare snur den.

Jeg ser helst at du IKKE har for mye penger, da dine penger kan ødelegge selvstendigheten min. Allikevel er det verre om du er arrogant. Selvfølgelig vasker jeg tøyet ditt og klør deg på ryggen.

Men jeg liker ikke et tjue kilos ben over meg når jeg skal sove. Jeg liker heller ikke å ligge tett når hetetoktene kommer. Faktisk liker jeg ikke at noen puster meg i fjeset i det hele tatt. Ikke kattene engang, men mat skal du få.

Jeg elsker latter, vin og brødskiver med gul ost. Jeg er svært glad i sene nattetimer, peiskos og respektfull behandling. Mindre glad i å stå tidlig opp eller konflikter. Kverulanter kjeder meg. Sjalusi er ikke eksisterende uten bevist grunn.

Alder derimot er ingen hindring, men det er lov å bruke hue.

Finnes det noen som kan elske rynkene mine eller i hvert fall respektere at huden min løsner fra underlaget? Selvfølgelig må du gjerne bruke briller. Solbriller er kult og spesielt flatterende for bonusårene på beina mine.

Den som selv er feilfri kan kaste første stein!

Til min fordel bruker jeg ikke bleier og slipper ikke luft i utide. Jeg dusjer regelmessig og er stort sett blid og hyggelig. Kan jeg friste med et fotbad?

Så var det deg.

Har du kulemage bør du ikke forvente deg struttepupper. For din egen del bør du ikke være høyere enn 1.80. Er du høyere stanger du i taket på soverommet mitt.

Du behøver ikke være attraktiv, så lenge du er vakker i mine øyne. Klapser du damene på baken kan du gå en annen vei. Sokker i sandalene er usexy, men du kan godt snorke høyt og lenge. Du kan sitte med beina på bordet, drikke øl og klø deg på magen. Du kan se på tv så mye du vil, men ikke glemme bursdagen min.

Rakkerfanter med pokerfjes eller profesjonelle luringer bør se en annen vei. For det gidder jeg ikke.

Hår på ryggen går greit, men ikke sure sokker.

Rape og prompe skjer ved uhell, og gjentas ikke til stadig. Pilling i nesa er uakseptabelt. Tredagers svette er ikke like kult som tredagersskjegg.

Lakrisbåter mellom tærne fjernes fortløpende, og tannpuss bør skje morgen og kveld. Underbukseskift en gang i døgnet. Fotsopp og neglsopp skal medisineres. Så da vet du det.

Går du videre?

Uansett så føler jeg at det hadde vært hyggelig og kanskje berikende å være to. Det høres liksom så koselig ut!

Navn og telefonnummer legges i innboksen min. Da pågangen forventes å bli stor, påberopes det en behandlingstid på tre uker. Du vil bli kontaktet.

På forhånd takk!



 

 

Stopp, se!

Har du tid et lite øyeblikk?

Naturen er vakker og den har mye å gi oss. Vi er omgitt av undre. Undre kommer i alle størrelser og bekledninger. Stopp, se og pust dypt. Pust med magen som bestemor sa.

Alle får med seg at det regner, tordner, snør, eller at sola skinner, men så var det de små tingene da. De små, for mange ubetydelige tingene, de er der de også.

De er der for å skape en helhet. Det meste har sin misjon.

Tidsklemma er slitsom, vi trenger ro og fred i sjelen.

Kanskje ikke så rart jeg har flyttet langt inn i skogen.

Jeg trengte nok et annet fokus!





 

Spiker i egen likkiste!

Hverdagen er ikke bare solskinn!

Lykken er kort. Livet går fort. Salig er den som gir det bort. Ulykker, sykdom, død og fordervelse begynner å prege hverdagen. Er det slik vi vil ha det?

Er det slik vi skal tilbringe våre få tildelte år på jorden. Er det slik vi godt voksne skal oppleve våre siste år? Er det dette ungdommen skal slite med fremover?

Egentlig ubegripelig. Det er greit å få lærdom, men hva skal vi med den. Kan vi ta lærdommen med oss når vi legger på røret?

Vi er alle vår egen lykkes smed. De fleste vet at de er ansvarlig for egen økonomi, men tenker de over at vi også er ansvarlig for egen lykke.

Vi er faktisk også ansvarlig for andres lykke. Dette er tidvis vanskelig, da noen er vanskelig å glede, mens andre gledes av så mangt.

Sannsynlig har du mennesker rundt deg som lider med deg. I perioder handler det om livets skole, det handler om å gi og ta. Allikevel bør det vel ikke handle om bare og «ta» inn i evigheten.

Mange som møter problemer klarer ikke å glede seg over de små ting, men slik er vi skapt. Alle har vi ikke samme kapasitet.

Ikke alle klarer å rette ryggen å se mot tretoppene. Ikke alle har forstått at å glede andre er dobbelt glede for en selv.  Ikke alle orker hjelp til selvhjelp. De orker ikke engang å pusse tennene.

Noen trenger en klem, andre en dytt i ryggen. Andre trenger å bli ristet. Faktisk filleristes litt. Noen drukner seg i selvmedlidenhet, mens andre reiser seg fra det helt utrolige.

Mennesker er spennende.

De aller fleste av oss møter motgang i livet og må forholde seg til det. Det er ikke hva vi må forholde oss til som er problemet, men hvordan vi takler det.

Det er selvfølgelig greit å slenge seg på gulvet med hyl og skrik, men vi kan da ikke bli liggende. I hvert fall ikke til evig tid. Er ikke livet for kort til det?

Hva skjer med livet hvis man graver seg ned i egen elendighet. Blir man da sin egen frustrasjon eller sin egen diagnose. Mister man da egennavnet sitt? Hvem vil vel hete fru depresjon, herr kreft eller frøken artrose!  Det er mangt å velge mellom, blodpropp, gallestein, amputasjon, epilepsi, astma, hjerteinfarkt, benskjørhet, kols og demens er noen.  Listen er uendelig.

Hvordan vil man egentlig bli husket?

Hva med selvrespekt, respekt for andre, og respekt for livet. Vi er født ulike og oppdratt forskjellig.  Hvorfor kan vi ikke glede oss over at vi fortsatt lever.  Bør vi ikke nyte den verdifulle tiden vi er tildelt på best mulig måte?

Min dypeste medfølelse for dem dette gjelder, ulikheter bør aksepteres og tas hensyn til. Mange går på en smell. Noen kan vare lenge. Vi trenger alle noen i perioder av livet.

Men bør vi ikke på et tidspunkt rette skuldrene og søke opp? Være til for andre for å skape balanse.

Vil du ikke heller nyte de få årene du har fått tildelt. Eller vil du synes synd på deg selv. Føles det bedre å rulle seg i egen selvmedlidenhet.  Velger mange letteste utvei?

Enkelt å si at det er dumt å slå spiker i egen likkiste, men noen blir utrolig flinke til å snekre!

Med disse ordene mistet jeg egen hammer.



 

 

Du må mate begge ulvene i deg!

Cherokee Visdom!

En gammel Cherokee underviser sitt barnebarn om livet. ?Det foregår en kamp inni meg,? sa han til barnet.  ?Det er en forferdelig kamp, ​​og det er mellom to ulver: en er ond - han er sinne, misunnelse, sorg, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, harme, mindreverdighet, løgner, falsk stolthet, overlegenhet og ego.? Han fortsatte: ?Den andre er god ? han er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, vennlighet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro. Den samme kampen pågår inni deg ? også i enhver annen person.

Barnebarnet tenkte over det et øyeblikk og spurte så bestefaren: Hvilken ulv vil vinne? Den gamle Cherokeen svarte: Den du mater.

Den gamle fortsatte, i Cherokee verdenen ender historien på denne måten: ? Hvis du mater dem rett, vil begge vinne.  Du skjønner, hvis jeg bare velger å mate den hvite ulven vil den svarte gjemmer seg rundt ethvert hjørne, og vente til jeg blir distrahert eller svak for så å hoppe inn og ta den oppmerksomheten den higer etter. Den vil alltid være sint og alltid kjempe mot den hvite ulven. Men hvis jeg anerkjenner den, blir både begge ulver glade og vi vinner alle tre. For den svarte ulven har mange kvaliteter ? utholdenhet, mot, fryktløshet, viljestyrke og stor strategisk tenkning ? som jeg trenger til tider og som den hvite ulven mangler. Men den hvite ulven har medfølelse, omsorg, styrke og evne til å innse hva som er i alles beste interesse.

Du ser barn, den hvite ulven trenger den svarte ulven ved sin side. Å mate kun en ville sulte den andre og de ville bli ukontrollerbare. Å mate og gi omsorg til begge betyr at de vil tjene deg godt og ikke gjør noe som ikke er del av noe større, noe godt, noe av livet. Mat dem begge og det blir ingen indre kamp om din oppmerksomhet. Uten indre kamp kan du lytte til stemmene av dypere kunnskap som vil veilede deg til å velge riktig i dypere vite som vil veilede deg i å velge hva som er riktig i alle omstendigheter. Fred, mitt barn, er Cherokeens misjon i livet. Et menneske med indre fred har alt. Et menneske splittet av indre krig har ingenting.

Hvordan du velger å samhandle med de motstridende kreftene i deg vil avgjøre ditt liv. Sult den ene eller den andre, eller led dem begge. 

 

Litt usikker på om det er den gode eller onde ulven jeg malte for noen år siden.

 

 

Drømmer kan oppfylles!

 

Drømmer kan oppfylles!

Det er så mange som ødelegger for egne drømmer. De lar en drøm være en drøm. Det har nok også sin misjon. Reise inn i drømmeverden når livet blir for kjipt. Hvem gjør vel ikke det?

De fleste bærer på en drøm eller to.

Noen drømmer henger alt for høyt, men det finnes mange drømmer som faktisk kan realiseres. Det er bare å plukke ned de som man faktisk kan gjøre noe med.

Jeg drømte i svært mange år om en rød liten stue for to. Jeg klarte til slutt å realisere drømmen. Det krevde mot, innsats og litt gnissel, men det gikk nesten i boks. Jeg har et rødt hus i skogen, men jeg bor alene.

Selvfølgelig er jeg fornøyd. Mestringsfølelsen er stor.

Nå drømmer jeg om en veranda med druer som henger i klaser over hodet mitt. En mann kun iført lendeklede. Jeg ser meg selv liggende med sjampagneglass i hånden, mens denne mannen mater meg med drueklaser. Han står der brun, vakker og sterk. Han vifter meg svalende i ansiktet med palmeblader og smiler forførende.

Joda! Som sagt det er lov å drømme.

Foreløpig er jeg halvveis. Druene på verandaen er på plass og jeg er kjempefornøyd. Planten når til taket. Er jeg riktig heldig, vil den med tiden dekke store deler av taket.

Resten av drømmen er en virkelighetsflukt.

Hvis jeg er riktig heldig vil det sitte en blekfet mann i stolen på verandaen min. Med lo i navlen og en ølboks i hånden mens han promper.

 

 







 

SYVSOVERDAGEN 2016 er i dag!

Ifølge sagnet ble syv kristne murt inne under kristenforfølgelsen på midten av 200-tallet. De skal etter sigende ha sovnet, og ikke våknet før tohundre år etterpå.

Fantastisk!

Slik været er i dag vil det også være i syv uker. Regner det i dag, vil det bli en våt høst.

At været blir som i dag er egentlig «innafor», men den der Offisielle Syvsoverdagen burde noe ha fortalt meg om i går.

Jeg forsov meg nemlig ikke. Jeg stilte klokken feil i går og kom en time for tidlig på jobb.

Juks og bedrag.

At Djibouti, et av Afrikas minste land,  har nasjonaldag i dag, er så meget enklere å tro  .

Hipp hipp Hurra og natta!



 

Padder er gøy!

 

Padder er gøy!

Her på småbruket er det et yrende dyreliv og velsignet stillhet. Fuglesang, smilende hjelpsomme naboer og planter. Store flotte trær, bringebær, blåbær og stikkelsbær.

Det er også gjenstridige røtter, ugress og en nesten uoverkommelig malejobb. Hus-massen er i overkant stor, for en enslig dame. Gressklippingen tar jo heller aldri slutt.

Så i dag har jeg hengt meg opp i padder. Vel, kanskje det er frosker!  Tror jammen jeg må henvende meg til en spesialist. Torry, er du der?

Håper faktisk det er padder, for jeg bør jo kysse en. Vel, da får jeg nok salmonella før jeg får en prins.

Kanskje to sider av samme sak?

Uansett er det forbausende lett å gjøre noe annet enn det man burde. Egentlig veldig deilig. Tror jeg tør påstå at det er en kunst og nyte de små tingene.

Så da nyter jeg padder!

I går sto jeg og lirket opp en noe gjenstridig rot, plutselig skvatt det med små og store padder rundt meg. Skjønner virkelig ikke helt hvor de kom fra, for det var veldig tørt akkurat der. Ikke så jeg at de kom opp fra roten heller.

Uansett fikk jeg knipset et par bilder. 

Bestefar!

 

Lillemann!


 

Menn eller mygg?

 

Menn eller mygg?

Dette er basert på egen erfaring og skrevet kun for kvinner. Menn får hverken myggstikk eller tørr hud, så dette er ikke for dem.

Jeg klagde veldig til ei venninne over tørr hud. Ja du vet, når du har så tørr hud at det kommer en støvsky når du kler av deg. Synes ekstra godt ved bruk av sorte bukser.

Eller huden er så tørr at den ser ut som papyrus. Eksempelvis da lårene. Det er nå en gang slik at når man blir eldre, løsner huden fra undersiden, og krøller seg sammen.

Noen kaller det rynker, men jeg nekter.

Vel, jeg gjorde som Anett sa, og kjøpte kokosolje på nærmeste grønnsakbutikk. Også kalt «innvandrerbutikk» på folkemunne. De har bare et helt enormt utvalg av godsaker som jeg dessverre vet for lite om.

Jeg har heldigvis fått med meg fiskesaus, østerssaus og nå også kokosolje.

Den er faktisk helt unik. Jeg tok en rask titt på nett. Det er skrevet side opp og ned om kokosolje. Så dette er intet nytt under solen.

Jeg tar det meste med en klype salt, men mine dyre kroppskremer har uansett havnet bakerst i skapet. Kokosoljen står alltid tilgjengelig. Egentlig ganske utrolig.

Lårene har blitt kvitt papyrushuden, grunnet inntørking. Leggene er glatte og fine. Likeså armer, hals og bryst. Nei da, den fjerner nok ikke rynker, som noen skriver.  Den tilfører huden fuktighet. Så da blir du optimal da, ja optimal i egen alder!

Kan det bli bedre?

Oljen er super mot tørre neglebånd og tørre lepper. Jeg har sågar brukt den i tuppene på håret ved behov. Det er fort gjort å bruke for mye. Det er utrolig lite som skal til og den trekker seg fort inn.

Kokosoljen lukter faktisk ikke kokos. Oljen er fast, men blir flytende bare ved fingervarme.

Jeg smører meg alltid etter dusj og har brukt den som skrubbekrem. Da blander jeg den rett og slett med sukker og skrubber hele kroppen. Huden blir silkemyk.

Det var ikke noe sjakktrekk å bruke den i ansiktet. Der ble den alt for fet, men den var grei å ha da jeg ble litt solbrent. Litt usikker på om det er lurt å bruke fett hvis man blir skikkelig solbrent. Jeg synes faktisk også at sår gror fortere ved bruk av oljen, men det er «synsing».

Uansett så bruker jeg den på alle myggstikk. Merkelig nok hjelper det etter kort tid. Det går noen minutter og så forsvinner kløen. Den lindret også ved et kleggbitt. Jeg er meget allergisk for alle typer insektstikk/bitt, men nå har jeg fått en ny venn.

Kokosoljen til knappe 40 kroner for en stor boks!

Før plagde myggen meg, nå står det en kø av menn utenfor huset mitt.

Det er IKKE «synsing».

 

Finnes i MANGE varianter!

Super pris!

Godt brukt ;)

 

Sneglefelle og skogsnudister!

 

Sneglefelle og "skogsnudister"!

Tror jammen Therese har rett i at sneglene kan lese, så neste felle blir uten skrift. Det ble totalt tre ordblinde snegler Elin! Så da er du oppdatert.

Vel, kan ikke si at jeg hopper i taket av glede over fangsten, men tre er bedre enn ingen. Ikke spesielt sjarmerende med de bleke øl-lika heller. Jaja, det finnes verre skjebner enn å drukne i øl. Dessuten kjenner jeg litt på, at jeg imot sløsing av alkohol, billig eller ikke.

Til sammenlikning klippet jeg 32 snegler på hagerunden i går kveld.

Da er det desto mer givende med hyggelige kveldsturer med kattene. Faktisk mye mer spennende å telle hver enkelt og sammenligne med dagen før. Det vekker i hvert fall konkurranseinstinktet i meg.

Jaja, den gørra som velter ut når jeg klipper er ikke akkurat et behagelig syn. Tror dette blir litt sånn smak og behag, men uansett så skal de til pers.

Jeg gir meg aldri!

Jeg har en liten appell til alle turgåere, hundeluftere, bærplukkere og elskovssyke skogsnudister. Ta med dere saks på tur!

Det vil virkelig monne!

 



 

I natt drømte jeg om snegler!

Så jeg erklærer herved krig. Det blir sneglene eller meg, og da blir det solklart meg!

Jeg starter med en sneglefelle i hjørnet av hagen. Hvis det funker, blir det en i hvert hjørne, og på alle langsider.

Etter tips fra ei venninne skal jeg nå sløse med noe billig øl og tomme melkekartonger. Dette må gå bra!

I dag la jeg ut den første fella, satte på meg hjelmen og hylte et krigsrop ut i skogen. Ekkoet ljomet i dalen.

Hittil i år har jeg klippet 1218 snegler i to. De lærde sier at de legger opp til 500 egg hver seg. Fantastisk. Det blir da 609 tusen snegler neste år. Nei, det tror jeg nok ikke på, for meg holder det å gange med to. Det blir mer enn ille nok.

Sommeren har jo akkurat begynt.

Ønske meg lykke til!

Alt under fire snegler i kartongen i morgen blir skuffende.

 










 

 

Galle og museblod!

Galle og museblod!

Er det ikke det ene, så er det noe annet..

Jeg satt og drakk min morgenkaffe da jeg hørte noen rare lyder. Tre ganger reiste jeg meg for å finne ut hva det var, men nei, lyden stoppet hver gang jeg rørte på meg.

Merkelig tenkte jeg, og ble stående foran badet stille som ei mus. Plutselig så jeg halen til Mr. Chris bak kista. Jeg hentet lommelykta og lokket Chris frem.

Herlig, nei fy f   for et syn!

Låret på ei mus, to døde firfisler og noen ubestemmelige klumper. Ja, også blod da selvfølgelig.

Spiskammeret til Chris var et gravkammer for meg!

Ok, da var det frem med kista og på med hansker. Restene fra herremåltidet ble pent dandert i en pose, og det verste var gjort. Trodde jeg da. Plutselig kom det ene firfisla oppetter hånda mi. Ikke visste jeg at jeg kunne Hebraisk opera med trønderaksent.

Den ene firfisla var aldeles ikke død, så det ble frem med boksen igjen. Jeg bar den pent ut i skogen. Den hadde merkelig nok beholdt halen i basketaket med Chris og meg. Firfisler mister halen hvis de blir jaget. Det vokser ut en ny.

Dette må ha vært en tøffing.

Så jeg døpte den Hårek den Hardbalne!



Bak kista. Hårek innerst i kroken!

Da har jeg sperret av begge sider. 

Hårek!

 

«BATMANTRUSE»

Det var en gang!

Det var en gang langt inne i skogen at den nyinnflyttede meg, fikk besøk av sine nærmeste naboer. Jeg så at de kom opp turstien, med en herlig marsipankake. Wow, var min førte tanke, så fantastisk.

Jeg åpnet døren før de rakk å ringe på. Mulig noe overivrig, men naboer er viktige. Gode naboer er gull verdt. Der sto de, et flott par, og en fin lyslugget gutt på tre år.

Hei, sa jeg og i det samme øyeblikk dro den lille gutten ned buksa og viste meg trusa si. Foreldrene ble nesten like perplekse som meg, men heldigvis oppfattet jeg noe med en ny Batman truse, og saken var løst.

Jeg blir jo bare nødt til å bo her til guttens konfirmasjonsalder. Jeg bare må fortelle den fremtidige femtenåringen i akkurat riktig «HORMONLOPPEALDER» om vårt aller første møte.

Måtte tiden fly slik at jeg kan heve mine krokete fingre mot ham å si: Jeg husker første gangen jeg møtte deg jeg gutten min!

Beklager lille venn!

 



 

Ute på tur, aldri sur!

Ute på tur, aldri sur!

At noe så kjedelig som klippe snegler i to kan bli så hyggelig. Scott og Chris følger etter meg hver kveld, da jeg tar runden i hagen.

Så nå har jeg tatt på meg en ny livsoppgave. Jeg skal lære kattene mine å finne snegler for meg. Foreløpig går det noe tregt, men ingenting er umulig i min verden.

De hopper og sprett rundt bena mine, leker og herjer seg gjennom en halvtimes tur.

Noen ganger, som i kveld, gikk jeg noe lenger inn i skogen. De fulgte etter på rekke og rad. For noen dager gikk vi enda et lite stykke lenger. Jeg først som en andemor og kattene etter. 

Egentlig glad vi ikke møtte noen.

Jeg kan nesten se for meg naboene bak gardinene sine, hvis jeg tok hele tursti-runden.

Jeg kan faktisk høre de tisker og hvisker: Ikke merkelig at hun flyttet alene inne i skogen, det må jo være noe rart med henne! Kanskje hun er en heks?

Nei da! Ingen av kattene er svarte.

Enn så lenge!




 

 



 

19.07.2016

Tusen takk for bestillingen!

Vi har gleden av å sende deg en overraskelsesgave. Jippi, så heldig hun var!

Damen på 82 ble kjempeglad for den flotte gaven hun ikke skjønte hva var. Ja, jeg er sarkastisk.

Gun, sa hun til meg, hva er dette? Tja, tjo svarte jeg og holdt de opp i alle vinkler. Hakke peiling! To dippedutter?

Det sto glassholder på posen, men jeg ble ikke veldig mye klokere av det. Vel, jeg er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen. Jeg tok dingsene med på jobb.

Der var det flere som gjettet. Ett skarpt hode kom med forslaget om at det skulle henges glass på dem når man vasket opp.

Han var sannsynlig nærmest det riktige. Eller?

Uansett så forstår jeg ikke hvorfor man får slikt skrot i gave. De er jo totalt ubrukelige, vinglete og i mine øyne meget stygge.

Kan ikke akkurat si at jeg ble fristet til å kjøpe noe fra dette firmaet. Kundene skal vel ikke fungere som søppelkasser?

Selv om de bestilte varene var fine, ble damen skuffet over seriøsiteten til dette veletablerte firmaet.

Det var nok ikke intensjonen, men slik ble det!

Beklager!

 

 



 

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » November 2016
Knotmerr

Knotmerr

57, Nes i Akershus

Jeg ser på livet med et skrått blikk og elsker å sitte ved pc-en og knote litt om stort og smått. Jeg mener bestemt at de små tingene i livet er vel så viktig som de store. Enhver kommentar er en ære for ei Knotmerr!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits