Prostitusjon og fortau!

Prostitusjon og fortau!

Jeg arbeidet på Fornebu og vi reiste på billige Id-billetter. Disse billettene var gull verdt, og reiselysten var stor.

En dag kom en av mine kollegaer og fortalte han skulle til Frankrike. Han gruet seg litt, for det var en kjent sak at kunne man ikke fransk, var det vanskelig og få hjelp av franskmenn.

Selv hadde jeg tydd til lett prostitusjon da jeg var i Frankrike. Jeg valgte bevist menn da jeg trengte veihjelp. Nærmet meg med hoftevrikk og lette kast på håret. Med sensuell stemme og sløret blikk spurte jeg etter retninger og tidtabeller.

Det funket!

Dette hadde jeg fortalt til min kollega, og han så straks en utfordring på min løsning av problemet.

Redningsmannen ble en franskmann som arbeidet på huset. Han skulle skrive en lapp hvor det sto « Vær så snill og hjelp meg», eller tilsvarende, selvfølgelig da på fransk.

Min kollega dro, klarte seg svært bra, og kom hjem igjen. Han hadde brukt lappen flere ganger og fått overstrømmende hjelp. De hadde smilt fra øre til øre, vist lappen til hverandre og moret seg kostelig.

Kollegaen min ble etter hvert nysgjerrig på selve betydningen og fikk beskjeden oversatt.

På lappen sto det: Vær så snill og hjelp meg, for jeg er et fortau!

 



 

Gallestein og hamster på rømmen!

En dag jeg vil huske! En dag hvor sorger og gleder gikk hånd i hånd. En dag for bare åtte uker siden.

En dag hvor godt og vondt blir servert deg fra det blå. Jeg våknet kjemperedd for ei god venninne på 82 år som fortsatt lå på sykehuset. Diagnosen hennes ble gallestein. Operasjon to dager etter innleggelse. Ja, jeg gruet meg veldig, da alderen tilsa at det kunne bli komplikasjoner.

Så kom mine naboer på besøk med marsipankake. Jeg er fortsatt ganske ny her i strøket og ble beæret med et kjempehyggelig besøk av mine nye naboer. En fin liten gutt på tre, som koste seg med leker og brus. To hyggelige voksne som jeg håper å få se ofte.

Deretter kommer bilen fra jobben med brukere og ansatte. Kan man få det bedre?  Fem brukere og to ansatte. Svært så hyggelig. Alle var de superfornøyde, spesielt med marsipankaka.

Så kom telefonen fra det blå. En annen venninne ringte meg og sa at mannen hennes lå i dette øyeblikk inne for amputasjon av det ene benet. Det var blodpropp, og alle årene i benet var dødt.

Ja, jeg kjente pulsen steg. Medfølelsen ga tårer og klumpen i magen ble stor.

Så var det hamstret. Ja, bare for å få frem kontrastene i hva en dag kan bringe. Ingen utfordring er for stor, eller for liten. Ingen spør deg om råd hvis de tror de kan hjelpe seg selv.

Hamstret til datteren til ei flott venninne var på rømmen. Rettere sagt det hamstret som datteren passet for en annen.

Krise! Ja, jeg skjønte det. På en helt vanlig dag er det krise, og når det kommer til noe dyrekjære meg, så er det alltid krise. Vel, hamstret ble funnet bak kjøleskapet og mange har lært seg en lekse.

Hold buret lukket. Problem løst. Flott!

Så var det resten da! Fortsatt ei med gallestein, men uten symptomer. En flott mann reiste fra oss etter noen ukers intens sykepleie. Faen verden er urettferdig mot de eldre. Hvorfor kan man ikke bare bli gammel, sovne stille inn mett av dage?  Hvorfor skal man plages i sine siste år?

Jeg blir så utrolig lei meg, men det hjelper så lite.

Årene man har til å nyte, årene man kan være lykkelig og frisk suser av sted. Plutselig er man gammel. Hva skjedde? 

Grip dagen kjære venn.

Livet er nå, akkurat nå!

 



Bildet er lånt på nett.

Min kontaktannonse på nett!

Er det her du er?

Hvis ordtaket «som man reder slik ligger man» stemmer, ligger jeg tynt an.

Jeg kan jo ikke bare ligge her.

Til min fordel bryr jeg meg lite om korken på tannkremtuben, eller hvilken vei du henger dorullen. Jeg bare snur den.

Jeg ser helst at du IKKE har for mye penger, da dine penger kan ødelegge selvstendigheten min. Allikevel er det verre om du er arrogant. Selvfølgelig vasker jeg tøyet ditt og klør deg på ryggen.

Men jeg liker ikke et tjue kilos ben over meg når jeg skal sove. Jeg liker heller ikke å ligge tett når hetetoktene kommer. Faktisk liker jeg ikke at noen puster meg i fjeset i det hele tatt. Ikke kattene engang, men mat skal du få.

Jeg elsker latter, vin og brødskiver med gul ost. Jeg er svært glad i sene nattetimer, peiskos og respektfull behandling. Mindre glad i å stå tidlig opp eller konflikter. Kverulanter kjeder meg. Sjalusi er ikke eksisterende uten bevist grunn.

Alder derimot er ingen hindring, men det er lov å bruke hue.

Finnes det noen som kan elske rynkene mine eller i hvert fall respektere at huden min løsner fra underlaget? Selvfølgelig må du gjerne bruke briller. Solbriller er kult og spesielt flatterende for bonusårene på beina mine.

Den som selv er feilfri kan kaste første stein!

Til min fordel bruker jeg ikke bleier og slipper ikke luft i utide. Jeg dusjer regelmessig og er stort sett blid og hyggelig. Kan jeg friste med et fotbad?

Så var det deg.

Har du kulemage bør du ikke forvente deg struttepupper. For din egen del bør du ikke være høyere enn 1.80. Er du høyere stanger du i taket på soverommet mitt.

Du behøver ikke være attraktiv, så lenge du er vakker i mine øyne. Klapser du damene på baken kan du gå en annen vei. Sokker i sandalene er usexy, men du kan godt snorke høyt og lenge. Du kan sitte med beina på bordet, drikke øl og klø deg på magen. Du kan se på tv så mye du vil, men ikke glemme bursdagen min.

Rakkerfanter med pokerfjes eller profesjonelle luringer bør se en annen vei. For det gidder jeg ikke.

Hår på ryggen går greit, men ikke sure sokker.

Rape og prompe skjer ved uhell, og gjentas ikke til stadig. Pilling i nesa er uakseptabelt. Tredagers svette er ikke like kult som tredagersskjegg.

Lakrisbåter mellom tærne fjernes fortløpende, og tannpuss bør skje morgen og kveld. Underbukseskift en gang i døgnet. Fotsopp og neglsopp skal medisineres. Så da vet du det.

Går du videre?

Uansett så føler jeg at det hadde vært hyggelig og kanskje berikende å være to. Det høres liksom så koselig ut!

Navn og telefonnummer legges i innboksen min. Da pågangen forventes å bli stor, påberopes det en behandlingstid på tre uker. Du vil bli kontaktet.

På forhånd takk!



 

 

Stopp, se!

Har du tid et lite øyeblikk?

Naturen er vakker og den har mye å gi oss. Vi er omgitt av undre. Undre kommer i alle størrelser og bekledninger. Stopp, se og pust dypt. Pust med magen som bestemor sa.

Alle får med seg at det regner, tordner, snør, eller at sola skinner, men så var det de små tingene da. De små, for mange ubetydelige tingene, de er der de også.

De er der for å skape en helhet. Det meste har sin misjon.

Tidsklemma er slitsom, vi trenger ro og fred i sjelen.

Kanskje ikke så rart jeg har flyttet langt inn i skogen.

Jeg trengte nok et annet fokus!





 

Spiker i egen likkiste!

Hverdagen er ikke bare solskinn!

Lykken er kort. Livet går fort. Salig er den som gir det bort. Ulykker, sykdom, død og fordervelse begynner å prege hverdagen. Er det slik vi vil ha det?

Er det slik vi skal tilbringe våre få tildelte år på jorden. Er det slik vi godt voksne skal oppleve våre siste år? Er det dette ungdommen skal slite med fremover?

Egentlig ubegripelig. Det er greit å få lærdom, men hva skal vi med den. Kan vi ta lærdommen med oss når vi legger på røret?

Vi er alle vår egen lykkes smed. De fleste vet at de er ansvarlig for egen økonomi, men tenker de over at vi også er ansvarlig for egen lykke.

Vi er faktisk også ansvarlig for andres lykke. Dette er tidvis vanskelig, da noen er vanskelig å glede, mens andre gledes av så mangt.

Sannsynlig har du mennesker rundt deg som lider med deg. I perioder handler det om livets skole, det handler om å gi og ta. Allikevel bør det vel ikke handle om bare og «ta» inn i evigheten.

Mange som møter problemer klarer ikke å glede seg over de små ting, men slik er vi skapt. Alle har vi ikke samme kapasitet.

Ikke alle klarer å rette ryggen å se mot tretoppene. Ikke alle har forstått at å glede andre er dobbelt glede for en selv.  Ikke alle orker hjelp til selvhjelp. De orker ikke engang å pusse tennene.

Noen trenger en klem, andre en dytt i ryggen. Andre trenger å bli ristet. Faktisk filleristes litt. Noen drukner seg i selvmedlidenhet, mens andre reiser seg fra det helt utrolige.

Mennesker er spennende.

De aller fleste av oss møter motgang i livet og må forholde seg til det. Det er ikke hva vi må forholde oss til som er problemet, men hvordan vi takler det.

Det er selvfølgelig greit å slenge seg på gulvet med hyl og skrik, men vi kan da ikke bli liggende. I hvert fall ikke til evig tid. Er ikke livet for kort til det?

Hva skjer med livet hvis man graver seg ned i egen elendighet. Blir man da sin egen frustrasjon eller sin egen diagnose. Mister man da egennavnet sitt? Hvem vil vel hete fru depresjon, herr kreft eller frøken artrose!  Det er mangt å velge mellom, blodpropp, gallestein, amputasjon, epilepsi, astma, hjerteinfarkt, benskjørhet, kols og demens er noen.  Listen er uendelig.

Hvordan vil man egentlig bli husket?

Hva med selvrespekt, respekt for andre, og respekt for livet. Vi er født ulike og oppdratt forskjellig.  Hvorfor kan vi ikke glede oss over at vi fortsatt lever.  Bør vi ikke nyte den verdifulle tiden vi er tildelt på best mulig måte?

Min dypeste medfølelse for dem dette gjelder, ulikheter bør aksepteres og tas hensyn til. Mange går på en smell. Noen kan vare lenge. Vi trenger alle noen i perioder av livet.

Men bør vi ikke på et tidspunkt rette skuldrene og søke opp? Være til for andre for å skape balanse.

Vil du ikke heller nyte de få årene du har fått tildelt. Eller vil du synes synd på deg selv. Føles det bedre å rulle seg i egen selvmedlidenhet.  Velger mange letteste utvei?

Enkelt å si at det er dumt å slå spiker i egen likkiste, men noen blir utrolig flinke til å snekre!

Med disse ordene mistet jeg egen hammer.



 

 

Du må mate begge ulvene i deg!

Cherokee Visdom!

En gammel Cherokee underviser sitt barnebarn om livet. ?Det foregår en kamp inni meg,? sa han til barnet.  ?Det er en forferdelig kamp, ​​og det er mellom to ulver: en er ond - han er sinne, misunnelse, sorg, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, harme, mindreverdighet, løgner, falsk stolthet, overlegenhet og ego.? Han fortsatte: ?Den andre er god ? han er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, vennlighet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro. Den samme kampen pågår inni deg ? også i enhver annen person.

Barnebarnet tenkte over det et øyeblikk og spurte så bestefaren: Hvilken ulv vil vinne? Den gamle Cherokeen svarte: Den du mater.

Den gamle fortsatte, i Cherokee verdenen ender historien på denne måten: ? Hvis du mater dem rett, vil begge vinne.  Du skjønner, hvis jeg bare velger å mate den hvite ulven vil den svarte gjemmer seg rundt ethvert hjørne, og vente til jeg blir distrahert eller svak for så å hoppe inn og ta den oppmerksomheten den higer etter. Den vil alltid være sint og alltid kjempe mot den hvite ulven. Men hvis jeg anerkjenner den, blir både begge ulver glade og vi vinner alle tre. For den svarte ulven har mange kvaliteter ? utholdenhet, mot, fryktløshet, viljestyrke og stor strategisk tenkning ? som jeg trenger til tider og som den hvite ulven mangler. Men den hvite ulven har medfølelse, omsorg, styrke og evne til å innse hva som er i alles beste interesse.

Du ser barn, den hvite ulven trenger den svarte ulven ved sin side. Å mate kun en ville sulte den andre og de ville bli ukontrollerbare. Å mate og gi omsorg til begge betyr at de vil tjene deg godt og ikke gjør noe som ikke er del av noe større, noe godt, noe av livet. Mat dem begge og det blir ingen indre kamp om din oppmerksomhet. Uten indre kamp kan du lytte til stemmene av dypere kunnskap som vil veilede deg til å velge riktig i dypere vite som vil veilede deg i å velge hva som er riktig i alle omstendigheter. Fred, mitt barn, er Cherokeens misjon i livet. Et menneske med indre fred har alt. Et menneske splittet av indre krig har ingenting.

Hvordan du velger å samhandle med de motstridende kreftene i deg vil avgjøre ditt liv. Sult den ene eller den andre, eller led dem begge. 

 

Litt usikker på om det er den gode eller onde ulven jeg malte for noen år siden.

 

 

Drømmer kan oppfylles!

 

Drømmer kan oppfylles!

Det er så mange som ødelegger for egne drømmer. De lar en drøm være en drøm. Det har nok også sin misjon. Reise inn i drømmeverden når livet blir for kjipt. Hvem gjør vel ikke det?

De fleste bærer på en drøm eller to.

Noen drømmer henger alt for høyt, men det finnes mange drømmer som faktisk kan realiseres. Det er bare å plukke ned de som man faktisk kan gjøre noe med.

Jeg drømte i svært mange år om en rød liten stue for to. Jeg klarte til slutt å realisere drømmen. Det krevde mot, innsats og litt gnissel, men det gikk nesten i boks. Jeg har et rødt hus i skogen, men jeg bor alene.

Selvfølgelig er jeg fornøyd. Mestringsfølelsen er stor.

Nå drømmer jeg om en veranda med druer som henger i klaser over hodet mitt. En mann kun iført lendeklede. Jeg ser meg selv liggende med sjampagneglass i hånden, mens denne mannen mater meg med drueklaser. Han står der brun, vakker og sterk. Han vifter meg svalende i ansiktet med palmeblader og smiler forførende.

Joda! Som sagt det er lov å drømme.

Foreløpig er jeg halvveis. Druene på verandaen er på plass og jeg er kjempefornøyd. Planten når til taket. Er jeg riktig heldig, vil den med tiden dekke store deler av taket.

Resten av drømmen er en virkelighetsflukt.

Hvis jeg er riktig heldig vil det sitte en blekfet mann i stolen på verandaen min. Med lo i navlen og en ølboks i hånden mens han promper.

 

 







 

SYVSOVERDAGEN 2016 er i dag!

Ifølge sagnet ble syv kristne murt inne under kristenforfølgelsen på midten av 200-tallet. De skal etter sigende ha sovnet, og ikke våknet før tohundre år etterpå.

Fantastisk!

Slik været er i dag vil det også være i syv uker. Regner det i dag, vil det bli en våt høst.

At været blir som i dag er egentlig «innafor», men den der Offisielle Syvsoverdagen burde noe ha fortalt meg om i går.

Jeg forsov meg nemlig ikke. Jeg stilte klokken feil i går og kom en time for tidlig på jobb.

Juks og bedrag.

At Djibouti, et av Afrikas minste land,  har nasjonaldag i dag, er så meget enklere å tro  .

Hipp hipp Hurra og natta!



 

Padder er gøy!

 

Padder er gøy!

Her på småbruket er det et yrende dyreliv og velsignet stillhet. Fuglesang, smilende hjelpsomme naboer og planter. Store flotte trær, bringebær, blåbær og stikkelsbær.

Det er også gjenstridige røtter, ugress og en nesten uoverkommelig malejobb. Hus-massen er i overkant stor, for en enslig dame. Gressklippingen tar jo heller aldri slutt.

Så i dag har jeg hengt meg opp i padder. Vel, kanskje det er frosker!  Tror jammen jeg må henvende meg til en spesialist. Torry, er du der?

Håper faktisk det er padder, for jeg bør jo kysse en. Vel, da får jeg nok salmonella før jeg får en prins.

Kanskje to sider av samme sak?

Uansett er det forbausende lett å gjøre noe annet enn det man burde. Egentlig veldig deilig. Tror jeg tør påstå at det er en kunst og nyte de små tingene.

Så da nyter jeg padder!

I går sto jeg og lirket opp en noe gjenstridig rot, plutselig skvatt det med små og store padder rundt meg. Skjønner virkelig ikke helt hvor de kom fra, for det var veldig tørt akkurat der. Ikke så jeg at de kom opp fra roten heller.

Uansett fikk jeg knipset et par bilder. 

Bestefar!

 

Lillemann!


 

Menn eller mygg?

 

Menn eller mygg?

Dette er basert på egen erfaring og skrevet kun for kvinner. Menn får hverken myggstikk eller tørr hud, så dette er ikke for dem.

Jeg klagde veldig til ei venninne over tørr hud. Ja du vet, når du har så tørr hud at det kommer en støvsky når du kler av deg. Synes ekstra godt ved bruk av sorte bukser.

Eller huden er så tørr at den ser ut som papyrus. Eksempelvis da lårene. Det er nå en gang slik at når man blir eldre, løsner huden fra undersiden, og krøller seg sammen.

Noen kaller det rynker, men jeg nekter.

Vel, jeg gjorde som Anett sa, og kjøpte kokosolje på nærmeste grønnsakbutikk. Også kalt «innvandrerbutikk» på folkemunne. De har bare et helt enormt utvalg av godsaker som jeg dessverre vet for lite om.

Jeg har heldigvis fått med meg fiskesaus, østerssaus og nå også kokosolje.

Den er faktisk helt unik. Jeg tok en rask titt på nett. Det er skrevet side opp og ned om kokosolje. Så dette er intet nytt under solen.

Jeg tar det meste med en klype salt, men mine dyre kroppskremer har uansett havnet bakerst i skapet. Kokosoljen står alltid tilgjengelig. Egentlig ganske utrolig.

Lårene har blitt kvitt papyrushuden, grunnet inntørking. Leggene er glatte og fine. Likeså armer, hals og bryst. Nei da, den fjerner nok ikke rynker, som noen skriver.  Den tilfører huden fuktighet. Så da blir du optimal da, ja optimal i egen alder!

Kan det bli bedre?

Oljen er super mot tørre neglebånd og tørre lepper. Jeg har sågar brukt den i tuppene på håret ved behov. Det er fort gjort å bruke for mye. Det er utrolig lite som skal til og den trekker seg fort inn.

Kokosoljen lukter faktisk ikke kokos. Oljen er fast, men blir flytende bare ved fingervarme.

Jeg smører meg alltid etter dusj og har brukt den som skrubbekrem. Da blander jeg den rett og slett med sukker og skrubber hele kroppen. Huden blir silkemyk.

Det var ikke noe sjakktrekk å bruke den i ansiktet. Der ble den alt for fet, men den var grei å ha da jeg ble litt solbrent. Litt usikker på om det er lurt å bruke fett hvis man blir skikkelig solbrent. Jeg synes faktisk også at sår gror fortere ved bruk av oljen, men det er «synsing».

Uansett så bruker jeg den på alle myggstikk. Merkelig nok hjelper det etter kort tid. Det går noen minutter og så forsvinner kløen. Den lindret også ved et kleggbitt. Jeg er meget allergisk for alle typer insektstikk/bitt, men nå har jeg fått en ny venn.

Kokosoljen til knappe 40 kroner for en stor boks!

Før plagde myggen meg, nå står det en kø av menn utenfor huset mitt.

Det er IKKE «synsing».

 

Finnes i MANGE varianter!

Super pris!

Godt brukt ;)

 

Sneglefelle og skogsnudister!

 

Sneglefelle og "skogsnudister"!

Tror jammen Therese har rett i at sneglene kan lese, så neste felle blir uten skrift. Det ble totalt tre ordblinde snegler Elin! Så da er du oppdatert.

Vel, kan ikke si at jeg hopper i taket av glede over fangsten, men tre er bedre enn ingen. Ikke spesielt sjarmerende med de bleke øl-lika heller. Jaja, det finnes verre skjebner enn å drukne i øl. Dessuten kjenner jeg litt på, at jeg imot sløsing av alkohol, billig eller ikke.

Til sammenlikning klippet jeg 32 snegler på hagerunden i går kveld.

Da er det desto mer givende med hyggelige kveldsturer med kattene. Faktisk mye mer spennende å telle hver enkelt og sammenligne med dagen før. Det vekker i hvert fall konkurranseinstinktet i meg.

Jaja, den gørra som velter ut når jeg klipper er ikke akkurat et behagelig syn. Tror dette blir litt sånn smak og behag, men uansett så skal de til pers.

Jeg gir meg aldri!

Jeg har en liten appell til alle turgåere, hundeluftere, bærplukkere og elskovssyke skogsnudister. Ta med dere saks på tur!

Det vil virkelig monne!

 



 

I natt drømte jeg om snegler!

Så jeg erklærer herved krig. Det blir sneglene eller meg, og da blir det solklart meg!

Jeg starter med en sneglefelle i hjørnet av hagen. Hvis det funker, blir det en i hvert hjørne, og på alle langsider.

Etter tips fra ei venninne skal jeg nå sløse med noe billig øl og tomme melkekartonger. Dette må gå bra!

I dag la jeg ut den første fella, satte på meg hjelmen og hylte et krigsrop ut i skogen. Ekkoet ljomet i dalen.

Hittil i år har jeg klippet 1218 snegler i to. De lærde sier at de legger opp til 500 egg hver seg. Fantastisk. Det blir da 609 tusen snegler neste år. Nei, det tror jeg nok ikke på, for meg holder det å gange med to. Det blir mer enn ille nok.

Sommeren har jo akkurat begynt.

Ønske meg lykke til!

Alt under fire snegler i kartongen i morgen blir skuffende.

 










 

 

Galle og museblod!

Galle og museblod!

Er det ikke det ene, så er det noe annet..

Jeg satt og drakk min morgenkaffe da jeg hørte noen rare lyder. Tre ganger reiste jeg meg for å finne ut hva det var, men nei, lyden stoppet hver gang jeg rørte på meg.

Merkelig tenkte jeg, og ble stående foran badet stille som ei mus. Plutselig så jeg halen til Mr. Chris bak kista. Jeg hentet lommelykta og lokket Chris frem.

Herlig, nei fy f   for et syn!

Låret på ei mus, to døde firfisler og noen ubestemmelige klumper. Ja, også blod da selvfølgelig.

Spiskammeret til Chris var et gravkammer for meg!

Ok, da var det frem med kista og på med hansker. Restene fra herremåltidet ble pent dandert i en pose, og det verste var gjort. Trodde jeg da. Plutselig kom det ene firfisla oppetter hånda mi. Ikke visste jeg at jeg kunne Hebraisk opera med trønderaksent.

Den ene firfisla var aldeles ikke død, så det ble frem med boksen igjen. Jeg bar den pent ut i skogen. Den hadde merkelig nok beholdt halen i basketaket med Chris og meg. Firfisler mister halen hvis de blir jaget. Det vokser ut en ny.

Dette må ha vært en tøffing.

Så jeg døpte den Hårek den Hardbalne!



Bak kista. Hårek innerst i kroken!

Da har jeg sperret av begge sider. 

Hårek!

 

«BATMANTRUSE»

Det var en gang!

Det var en gang langt inne i skogen at den nyinnflyttede meg, fikk besøk av sine nærmeste naboer. Jeg så at de kom opp turstien, med en herlig marsipankake. Wow, var min førte tanke, så fantastisk.

Jeg åpnet døren før de rakk å ringe på. Mulig noe overivrig, men naboer er viktige. Gode naboer er gull verdt. Der sto de, et flott par, og en fin lyslugget gutt på tre år.

Hei, sa jeg og i det samme øyeblikk dro den lille gutten ned buksa og viste meg trusa si. Foreldrene ble nesten like perplekse som meg, men heldigvis oppfattet jeg noe med en ny Batman truse, og saken var løst.

Jeg blir jo bare nødt til å bo her til guttens konfirmasjonsalder. Jeg bare må fortelle den fremtidige femtenåringen i akkurat riktig «HORMONLOPPEALDER» om vårt aller første møte.

Måtte tiden fly slik at jeg kan heve mine krokete fingre mot ham å si: Jeg husker første gangen jeg møtte deg jeg gutten min!

Beklager lille venn!

 



 

Ute på tur, aldri sur!

Ute på tur, aldri sur!

At noe så kjedelig som klippe snegler i to kan bli så hyggelig. Scott og Chris følger etter meg hver kveld, da jeg tar runden i hagen.

Så nå har jeg tatt på meg en ny livsoppgave. Jeg skal lære kattene mine å finne snegler for meg. Foreløpig går det noe tregt, men ingenting er umulig i min verden.

De hopper og sprett rundt bena mine, leker og herjer seg gjennom en halvtimes tur.

Noen ganger, som i kveld, gikk jeg noe lenger inn i skogen. De fulgte etter på rekke og rad. For noen dager gikk vi enda et lite stykke lenger. Jeg først som en andemor og kattene etter. 

Egentlig glad vi ikke møtte noen.

Jeg kan nesten se for meg naboene bak gardinene sine, hvis jeg tok hele tursti-runden.

Jeg kan faktisk høre de tisker og hvisker: Ikke merkelig at hun flyttet alene inne i skogen, det må jo være noe rart med henne! Kanskje hun er en heks?

Nei da! Ingen av kattene er svarte.

Enn så lenge!




 

 



 

19.07.2016

Tusen takk for bestillingen!

Vi har gleden av å sende deg en overraskelsesgave. Jippi, så heldig hun var!

Damen på 82 ble kjempeglad for den flotte gaven hun ikke skjønte hva var. Ja, jeg er sarkastisk.

Gun, sa hun til meg, hva er dette? Tja, tjo svarte jeg og holdt de opp i alle vinkler. Hakke peiling! To dippedutter?

Det sto glassholder på posen, men jeg ble ikke veldig mye klokere av det. Vel, jeg er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen. Jeg tok dingsene med på jobb.

Der var det flere som gjettet. Ett skarpt hode kom med forslaget om at det skulle henges glass på dem når man vasket opp.

Han var sannsynlig nærmest det riktige. Eller?

Uansett så forstår jeg ikke hvorfor man får slikt skrot i gave. De er jo totalt ubrukelige, vinglete og i mine øyne meget stygge.

Kan ikke akkurat si at jeg ble fristet til å kjøpe noe fra dette firmaet. Kundene skal vel ikke fungere som søppelkasser?

Selv om de bestilte varene var fine, ble damen skuffet over seriøsiteten til dette veletablerte firmaet.

Det var nok ikke intensjonen, men slik ble det!

Beklager!

 

 



 

Han sa heldigvis unnskyld!

Han sa unnskyld!

Da har det seg slik at mens jeg sto i hagen og gravde kom denne mannen tilbake. Den litt skumle "klemmemannen" som var så tørst forleden dag.

Han ropte hei du bak meg, og jeg skvatt så jeg fikk hjerteklapp.

Noe han så! Han stoppet, rygget tilbake og sa: Ikke vær redd, jeg vil bare be om unnskyldning fra i går.

Han sa han hadde hatt dårlig samvittighet helt siden.

Jeg sa greit, men ikke gjør det der igjen! Husk jeg bor her i skogen og det er svært ubehagelig når slikt skjer.

Jeg senket spaden, men han rygget videre bakover og lurte på om jeg kunne være så snill å glemme det. Jeg har mine problemer sa han, men jeg er ikke farlig.

Tilslutt spurte han om vi kunne være på hils!  Bare vink i vei du sa jeg påtatt tøff og fortsatte med å grave hull til rosebusken min.

Etterpå gikk jeg for en øl, også på en søndag da gitt.

Problem løst! Værsågod neste problem!

 


Her skal min remoterende Climbing Snow princess (rose) stå! 

 

 

MUS PÅ BOKS!

MUS PÅ BOKS!

Det er på Vormsund det skjer. Det skjer mer her på få uker enn 15 år på Tveita.

Chris kom inn med noe i munnen igjen. Å nei, ikke enda en død mus på kjøkkenet. Nei da, musa var ikke død, den levde.

Den pilte faktisk over foten min og jeg kom med en mistenkelig teatralsk lyd. Tenke seg til, jeg som alltid har ledd av hysteriske kvinner og mus.

Jeg husker at mine tanter sto på bordet og hylte, mens mine onkler fløy rundt med kosteskaft (ikke på). De skulle bare fange en 10 cm liten mus under skjenken. Det var et voldsomt leven.

Slikt glemmer ikke en 8 åring.

Vel, tilbake til kjøkkenet mitt sent i går kveld. Tilslutt fikk jeg fanget den søte lille og puttet den i en boks. Jeg kunne dessverre se at den ene foten var litt slapp, men jeg så ingen sår. Jeg bar den forsiktig ut og slapp den i skogen.

Ti minutter senere kom Chris tilbake med en mus av samme størrelse, men denne gangen var den død. Jeg holdt hånda foran katteluka og nektet den å komme inn.

Den endte med at han la den fra seg midt i luka og kom inn uten.

I dag tidlig var musa borte.

 







 

 

video:20160710000411

Jeg dør litt av den lyden jeg lager! 


Guri Malla!

Guri Malla!

Glad jeg har alarm!

Nå ble jeg brått litt usikker!

I det jeg dura ut av inngangsdøren, stoppet en mannlig turgåer på stien langs eiendommen min opp.

Han kom tilbake og lurte på om jeg hadde vann!

Klart det sa jeg og hentet et glass vann. Han var muligens på min alder, sannsynlig noe eldre, med en gedigen bart. Jeg forsøkte meg på en liten hyggelig prat, men han virket rar, nesten fraværende, der han sto og svimet til alle kanter.

Jeg spurte høflig om han bodde i nærheten og han svarte ja, i sentrum. Han spurte like høflig om jeg trivdes og jeg svarte bekreftende på det.

Det eneste problemet mitt er at rådyra spiser opp rosene mine svarte jeg. Plutselig bøyde han seg frem og gav meg en klem!

Beklager sa han, men du er så tiltrekkende skjønner du. Det var hun som bodde her før også. Dere er så like!

Jeg ble litt perpleks. Det eneste kommentaren jeg kom opp med var: Øhhhh var du ikke tørst?

Joda, sa han. Jeg var det også.

Så gikk han!

 



 

Gal eller normal!

Gal eller normal!

Hva hadde du valgt? Det er ofte diss valgene som kan være litt vanskelige, men i dette tilfellet slapp jeg å velge.

Da en av mine nærmeste venninner kom med dette bildet til meg, var valget tatt. Hun mente bestemt at det bildet var helt meg.

I alle år har jeg trodd at jeg var høyst normal, helt på grensen til det kjedelig! Jeg har sett opp til de som tør å gå utenfor boksen. Faktisk beundret de som våger å være seg selv. Ja, du vet de som ikke er redd for hva naboen kan si.

Dette bildet gjorde meg svært lykkelig. Det fikk meg til å føle at jeg har klart noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare. Jeg har fått et bevis på at jeg tør å være meg!

Når da resten av vennegjengen, bekjente og familie, ler og peker på bildet, og sier: Hahahaha, det der er helt deg!

Så da er jeg vel gal da!

 

Takk Anett! ;)

 

LEVENDE EGG!

LEVENDE EGG!

Pytt i panne med levende egg!

Vel, da mener jeg ikke Balot som faktisk er levende egg i mine øyne! Egentlig kokte andeegg med kyllingen fortsatt intakt. En delikatesse i mange asiatiske land.

Jeg har hørt at de også blir produsert her i lander på forespørsel.

Disse eggene blir også spist fordi de tilsynelatende skal øke sexlysten. Utrolig hva folk kan spise for noe så trivielt.

Folk spiser jo horna til nesehorna, «sanselige» frukter, asparges og andre planter og røtter for og nå sitt eget Nirvana.

Nei, takke meg til champagne og østers, da har jeg i hvert fall noe igjen for hva jeg fortærer. Da behøver jeg ikke vente på en eventuell placeboeffekt.

Da jeg var på Filippinene sto jeg selv med en teskje i hånden over et slikt egg. De ble solgt på gatehjørnene, gjerne av gamle damer med store tildekkete kurver. De sto der og hylte Baloooot med en enorm lungekapasitet.

Jeg ble jo fryktelig nysgjerrig!

For ordens skyld vil jeg opplyse at jeg kun smakte på viten, på kanten av egget. Hverken salt, eddik eller Tabasco fikk meg til å spise resten. Det holdt!

Jeg spiser ikke smalahovet heller, for å si det sånn. Ikke øynene på røde kokte fisker på Kreta heller.

Så da er det tre ting jeg ikke spiser. Så langt!

Tilbake til det jeg egentlig skulle fortelle. Det jeg mente med levende egg, var min sønns uttalelse da han var liten. Mamma, kan jeg få sånn Pytt i panne med levende egg, sa han en ettermiddag

På min forespørsel fikk jeg da beskjed om at kokt egg var dødt, og at speilegg var levende.

Så da så!

Bildet er lånt på nett. :)



 

 

I dag tissa jeg nesten på meg!

I dag tissa jeg nesten på meg!

Nei, jeg tuller ikke. Tror ikke jeg skal plukke snegler nederst i hagen på en god stund.

Jeg gikk konsentrert rundt og delte snegler i to med saksa. Noe som etter hvert har blitt en daglig syssel. Jeg var kommet til snegle Nr. 58 i regnværet, og var i ferd med å gi meg.

I det jeg skulle snu for å gå opp til huset så jeg en kongle i gresset, og som vanlig plukket jeg den opp og kastet den utenfor den tett bevokste skrenten. Kongler er jo ikke det aller beste for gressklipperen.

I det kongla traff bakken hørte jeg et skrik fra samme kant. Et høyt mørkt sint/redd dyreskrik. Jeg stivnet i posisjonen med armen i været. Et øyeblikk så jeg ut som en statue.

Lyden kom neppe mer enn noen få meter fra meg. Konglen landet ikke så langt vekk med mitt jentekast.

Neste sekund var lyden enda nærmere og jeg løp, som i en dårlig krimfilm, bort til trappen bak huset.

Hjertet banket så jeg var kvalm da jeg kom opp på terrassen. Tror jeg var temmelig vill i blikket da jeg snudde meg for å se om noen kom etter meg.

Nei, det var ingenting som fulgte etter, men jeg hadde ikke blitt overrasket om det hadde kommen en grizzly bjørn ut av krattet.

Jepp, så redd var jeg!

Lyden runger enda i hodet mitt og det var ingen godlyd. Den var nervepirrende, dyrisk og stygg. Hadde lyden kommet fra en høyttaler hadde jeg trodd høyttaleren sto bak nærmeste tre.

Jeg har søkt på dyrelyder på nett i flere timer. Det var ikke en skjære, ikke grevling, ikke elg, ikke rådyr, ikke rev, ikke ulv.

Den eneste lyden som fremkaller samme reaksjon er lyden av Gaupe!

Men hva vet jeg!

Egentlig så liker jeg gauper, men tror jammen ikke jeg liker lyden av gauper mer.

Akkurat nå i skrivende stund er jeg mest bekymret fordi Scott (katten min) ikke har vært hjemme siden i formiddag.

Ikke ta sorgene på forskudd sier min sønn! Scott har jo vært lenge borte før!

Ja, det har han men?

 

Bildet er selvfølgelig lånt ute på det store nett. 

 

 

Rett og slett motbydelig!

Rett og slett motbydelig!

Jeg plukket og plukket så det ble rene trimmen! Klippet sneglene i to, brakk meg og kastet dem i en bøtte. 71 stykker på en drøy halvtime. Aner ikke om det er mye, men så har jeg jo aldri gjort dette før. 

Jeg har flyttet til et hus i skogen og hagen er relativt stor, så kanskje ikke så rart at det er mange. I hvert fall sett med mine øyne.

Jeg leste om snegler på nett, til øynene ble store og våte. En snegle kan legge 400 egg. Altså har jeg bare i kveld tatt livet av ca. 28.400 potensielle snegler.

Kjenner nesten at det rabler litt for meg! Er det virkelig mulig?

Inne i hodet mitt ser jeg en hær med snegler som kommer opp av skogen på to sider for å invadere meg og mitt hjem. De løfter hodet høyt og har bittesmå hjelmer? Skytevåpen langs siden og mord i blikket. Jeg kan høre slimet bobler av entusiasme der de taktfast sklir frem på geledd. Shlish, shlish bobbeldunk, dunk dunk!

Holdt! Jeg vil ikke ha mareritt i natt!

Jeg liker nesten alle dyr, men kjenner at dette er et «ikkefavorittdyr». Den gørra som hvelver ut når jeg klipper dem i to, er i overkant ekkel.

For en uke siden forsøkte jeg salttrikset på en som hadde lurt seg opp på verandaen. DET skal jeg aldri gjøre mer. Det var som en eksplosjon av slim og innvoller. Hvor ble det av snegleverdigheten?

Magen min slo kollbøtte og jeg følte meg som en mishandler. Nei, takke meg til, da klipper jeg dem heller i to!

Det holder det, for min sarte sjel!

Shlish, shlish..

 

.

Den spede start!

 

Sååå vakker! 


 

 

Chris «den kule»!

Chris «den kule»!

Chris er helt klart den kuleste katten i huset. Han er laget for fart og spenning. Ingen tvil om at han er sjefen i huset og snart skal «rule» skogen.

Chris er en massiv katt, han er steinhard å ta på, og det dunker i parketten når han hopper ned. Scott derimot er den myke litt sarte, forsiktige gutten i huset.

Begge er superlekne og de høres ut som travhester når de løper opp og ned trappene på natten. Bra at jeg har et godt sovehjerte!

Begge elsker kos, men Scott må vente på tur til Chris gir ham lov.  Jeg jobber med saken, men Chris bare dytter ham vekk. Kanskje ikke så rart at Scott slikker Dorispanneluggen til Chris, for Chris er faktisk dobbelt så stor.

Selv om Chris er sjef og svær, så passer han godt på Scott. Hvis Scott blir skremt av noe er Chris straks på pletten for å sjekke. Da kommer Chris med beroligende lyder og Scott kaster seg underdanig ned på rygg.

Scott er allikevel litt mer utspekulert, for når Chris sover med ryggen til, kommer han straks til meg for kos.

De spiser av samme skål og sover med en meters mellomrom, så venner har de i hvert fall blitt.

En må jo være sjef!

Så nå har de blitt Chris «den kule» og Scott «den vakre»!

 







 

 

Botox med Snapchat!

Bursdager er ikke morsomt når man tenker på at man faktisk blir eldre og eldre.

Man slutter aldri helt å fortvile over disse alderstegnene.

Heldigvis har det dukket opp en del knep man kan bruke. Mye av det er svindyrt, men hva betaler man ikke for evig ungdom.

Botox er bare helt fantastisk, ja faktisk mot både rynker og migrene. Faktisk er Botox også bra for overdreven svette under armene.

Så har du Restylane da!

Mange kvinner drømmer om fyldige og myke lepper, mens andre ønsker å oppnå mer definert leppekant. Restylane kan gjøre underverket for den som lengter etter fyldige lepper, ønsker å fremheve leppekonturen og definere amorbuen. 

Ja, hvem vil vel ikke det?

Så har vi medisinsk peeling, som reduserer rynker, gir glød til huden og fjerner kviser.

Ja, vi lever i en verden hvor alt kan fikses for penger!

For oss andre med mindre penger er det bare Snapchat som gjelder.

Enkelt, billig og smertefritt, men kanskje noe kortvarig?

 





 

 

Aldri fornøyd der vi er i livet vårt!

Aldri fornøyd der vi er i livet vårt!

Det er helt utrolig hvordan vi fokuserer på egne feil og mangler. Vi sammenligner oss med de beste og føler tapet.

Tenk at jeg måtte bli 56 før jeg skjønte at jeg var vakker som 26 åring!

Det vil da med andre ord si at jeg kommer til å bli 86 år før jeg skjønner at jeg var fin som 56 åring.

Vel vel, ting tar tid.

Da er det vel bare slik da, at alt var bedre i gamle dager.

Tenk om jeg kunne stå foran speilet å nyte synet av meg selv, og bare være fornøyd med den jeg er!

Fornuften sier jo at jeg er bra nok som jeg er, men følelsene sier noe annet!

Hva er det egentlig vi higer etter?

Alternativet til å leve er jo absolutt ikke noe å hige etter.

Livet er nå!

Et Togaparty for en evighet siden. Kjærlighetssorgen sitter i øynene mine. Slaget var tapt!

 

 

Lenge leve blå kondompakker!

Haugerud i mitt hjerte. Hellerud Matsenter var vår nærmeste dagligvarebutikk og vil aldri bli glemt. Kjente det stakk litt i hjertet da jeg sto og pakket ut gamle ting fra en eske og plastikkposen dukket opp.

Barndommen pustet meg i nakken.

Det var der jeg stjal for første gang, faktisk uten å vite det. En klassevenninne hadde puttet buljongterning i hetta på regnjakka mi. I etterkant var jeg var dypt sjokkert over at jeg faktisk kunne blitt tatt. Men aller best husker jeg den spennende kriblingen i magen.

Jeg var sikker på at alle i hele verden kunne se på meg at jeg hadde gjort noe galt.

Jeg torde ikke være med mamma i butikken på mange uker.

Det var på Hellerud Matsenter jeg kjøpte min første neglelakk. Den var brannbilrød og flasset av for et godt ord.

Guri malla så voksen jeg følte meg da.

I hellinga utenfor Hellerud Matsenter, satt vi jentene og flørtet med en bestemt bussjåfør på 79 bussen. Vi regnet ut tiden og hvordan han arbeidet, for så å sitte der i timer å vente.

Verst var det da han hadde ferie!

Det var også der jeg ba min sønn ta ned den blå pakken over kassen da vi handlet. Jeg mente en Club filter pakke, og han tok ned en blå kondompakke.

Litt usikker på hvem som var flauest.



 

Scott er fremme i lyset!

Scott er fremme i lyset!

Da var det verste over.Heldigvis store fremskritt på kort tid.

Kan ikke påstå at Chris og Scott er perlevenner ennå, men de omgås. Scott kommer ofte inn i samme rom som Chris og legger seg på utkikkspost.

Scott vil tydelig være i nærheten.

Ikke mer vaskekjeller med lukket dør, og ikke bortgjemt under seng og skap.  Han lar se villig kose og finner matfatet.

Da venter jeg på å finne dem sovende sammen!

Fortsatt litt store vaktsomme øyne, men allikevel fornøyd!
 

 

 

Da er de i hus!

To flotte gutter fra Fodgårdens regi! Begge ca. fire år, begge kastrert og har bodd en liten stund i fosterhjem.

Chris og Scott!

Først fikk jeg se Chris og falt pladask. Så fikk jeg bilde av Scott og skulle ta et valg. Valget var umulig, da Scott er uimotståelig. Så da tok jeg begge da! Nok hjerterom, uteplass og mus til to. Dessuten så får de selskap i hverandre. Sånn er det med den saken. :-)

Utrolig deilig å ha fått liv i huset igjen, men milde så slitsomt det var/er. De var ikke akkurat perlevenner i går, men det ble ingen kamper. Litt fresing og litt uenighet om hvem som skulle være sjef. Etter noen maktkamprunder ble de skilt, kost masse hver for seg, og freden senket seg endelig ved ett tiden i natt.

Klokken fem på natten ville de ikke være adskilt mer. Scott ville ut av vaskerommet. Jeg hadde dandert ham der med kasse, mat, vann, leker, godis og en haug med tepper og en kurv. Selvfølgelig valgte han varmtvannsberederen fremfor kurv. Han er jo en katt!

Chris lå først litt i sengen min, men så la han seg utenfor vaskerommet og ventet. Stebrødre holder jo sammen!

Nå har de gått rundt i huset i fem nye timer. To runder med misfornøyde toner, men Chris som har valgt seg selv som sjef, har fått ny taktikk.

Han rygger bakover, setter seg med siden til Scott og gjesper. Kan faktisk se ut som har forsøker å roe Scott ned.

Vet at størrelsen ikke alltid har noe å si, men må tilføye at Chris er dobbelt så stor som Scott.

Begge har nå vært i alle rom og alle etasjer, men bare Chris har vært på kjøkkenbenk og bord!

Dette blir spennende, men jeg har god tro! Selv om Scott gjemmer seg, kommer han allikevel stadig frem igjen. Han er veldig nysgjerrig.

Scott maler på skulderen min, og blunker masse tilbake til meg. Chris fotfølger meg, men vil ikke løftes!

Begge er kjempekosete og lekne, om enn hver for seg, så dette skal gå bra!

Vakre puser! 

 

Chris

Scott











 

 

Jeg snakker med skygger!

Eller er det skyggene som snakker til meg? Huset i skogen har fått ekko i alle rom og etasjer.

Jeg må ta rev i seilene, puste med magen og fylle huset med nytt liv.  

Joda, jeg har taranteller, men de nekter å sove sammen med meg om natten. Ikke tigger de eggeplomme heller.  Rådyra ute viser kun interesse for maten jeg gir, ekorn og fugler er akkurat likedan.

Elgen holder seg klokt borte!

Blomsterfrøene krever stell mens de spirer, men de maler dårlig. Jeg kunne sikkert satt en kaktus eller to ved siden av meg i sofaen, men jeg er liksom ikke helt der.

Dessuten trives ikke Hawairosa spesielt godt på varmekablene på badet. Sitrusplanta blir noe redusert av å ligge under koseteppet.

Jeg forsøkte meg også forsiktig på katta til naboen, men den så bare dumt på meg før den stakk.

Nei, med to tissekasser, 15 lekemus, fire sett med matskåler, to katteluker, to klorestativ og mat til en hel bataljon, er det jo liten tvil om hva jeg bør gjøre.

Vel, alt til sin tid.

I mellom tiden sitter jeg her, utstyrt med en stor porsjon galgenhumor og prater med skygger.

Gråt og latter går som alltid hånd i hånd!

Tror jammen jeg trives med rollen, som den gale damen, i det lille røde huset i skogen.

I hvert fall en liten stund til.

 



 

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
hits