hits

BILKØ, NESEPILLING OG SUR KAFFE

BILKØ, NESEPILLING OG SUR KAFFE

Bilkø kan faktisk være festlig om ikke annet etterpå!

Dette fikk jeg erfare en dag jeg skulle besøke min nærmeste familie. De bor en time og tjue minutter unna med bil.

Jeg nærmet meg allerede tre timer i kjøretid og hadde fortsatt et stykke igjen. Trafikken den dagen var det komplette kaos.

Tankene surret og jeg begynte å bli lei av å bremse og titte på sjåføren bak som pilte seg i nesa. Tankene streifet et ordtak som sa noe om at hvis du ikke liker livet som det er, så forandre det. Du er jo ikke et tre.

Sant nok, så jeg svingte inn på bensinstasjonen for en ostepølse med to lomper. Det hjalp der og da, men jeg skulle videre.

Vel inne i køen igjen ringte sønnen. Mamma! Hvor er du, kommer du snart. Ja da svarte jeg ironisk, en times tid til, så er jeg der. Dette går strålende!

Huff sa han, går det bra? Ja selvfølgelig svarte jeg. Jeg har jo to dager gammel kaffe. TO DAGER gammel utbrøt han. Hvorfor kjøper du deg ikke en ny?

Nei min sønn, den kaffen er gull verdt. Hæ, hørte jeg i den andre enden. Ja, sa jeg, kaffen er så jævlig vond at hver gang jeg tar en slurk blir køen rene himmelrike.

Jeg fortsatte med at alle som ikke liker kø burde ha gammel kaffe i bilen. At det faktisk var et smart triks. Mye bedre enn å irritere seg over de som skifter fil hele tiden eller sminker seg i bilspeilet.

Sågar mye bedre enn å herme etter all reklamen på radioen. Som du selvfølgelig har lært deg utenat enten du vil eller ei.

Jeg hørte bare latter i andre enden og en sønn som sa: Jeg ringer deg etterpå jeg mamma.

Jaja, livet er kort. Smil mens du fortsatt har tenner tenkte jeg, og bestemte meg for aldri å kjøre den strekningen i dårlig vær en fredag ettermiddag igjen.

Jeg kom frem, dog med dårlig mage.

 

BAK ET NYTTÅRSSMIL

 

BAK ET NYTTÅRSSMIL

Da har vi kommet et lite stykke inn i 2018.

De aller fleste starter året med dårlig råd og angrer litt på at tante Agathe fikk en så dyr julegave. Nå blir det roting i fryseren etter utgått mat. En desperat jakt i jakkelommer og veskebunner etter gjenglemte kronestykker er i startgropa. Folk begynner å tenke kreativt.

Jeg føler selv jeg ligger godt an i år.

Tre poser lettkokt havregryn står klar. Svært bra for lang metthetsfølelse. I fryseren er bærene fra i fjor sommer og resten av ribba. Dette skal gå bra.

Om få måneder er det jo bare å lage litt granskuddsirup. Sirupen er jo så rik på vitaminer.

De bløte klementinene kan man jo bare presse litt juice av. Skallet kan vi bruke til å polere kjøkkenkrana med. Svært effektivt.

Den siste dovne juleølet er utmerket å skylle håret med. Den beste balsam ever. Håret vil skinne og volumet øke.

De halvbrente medisterpølsene som ligger i fryseren stikker du bare noe spagetti i og koker. Si til barna at det er en ny type wienerpølser. Unga er lette å lure med litt ketchup.

Man må være om seg og for seg for å få noe i seg og på seg. Så selv syr jeg vinterkåpe av det gamle saueskinnet fra Ikea, da slipper katta og bli skrelt.

Jeg er jo så heldig at jeg kan pynte jakka med halefjær fra hanen. Jeg har noen til overs hvis noen skulle trenge.

Bakerst i skapet har jeg noen multivitaminer som har gått ut på dato, men de virker sikkert fortsatt. Angrer litt på den dyre influensavaksinen som etter sigende ikke skal virke i år.

Med de penga kunne jeg jo ha kjøpt noe nyttig for. Salt til havregrøten kanskje. Nei da, grøten smaker godt uten både salt og sukker.

Sukker ja! Har du litt sukker er du jo redda. Sukkeret har blitt innmari dyrt i år. Nå kan du gå til naboen og bytte en kopp sukker i et helt brød.

Det er jo ikke hvordan man har det som gjelder, men hvordan man tar det.

Overlevelseinstinktet er sterkt. Smil til verden og verden vil smile til deg.

Det er jo også en gang slik at det er alltid noen som har det verre enn deg. Så har du brukket to ben er det sikkert noen som har brukket en arm i tillegg. 

Så herved donerer jeg multivitaminene mine til sterkt trengende.

Nei, ironi og spøk til side.

Ta vare på hverandre. Mange vil slite i år også. Kunsten å se tårene bak et smil er vanskelig å lære.

Så derfor anbefaler jeg alle å gi en klem til dem du er glad i hver dag. Sånn for sikkerhetsskyld.

Godt nytt år!

Vær så snill! Ikke stjel onkelen min!

Vær så snill. Ikke stjel onkelen min!

Demens er ikke greit. Demens er vondt for de som rammes og tortur for de nærmeste.

Demens sniker seg på. Den stjeler den du er glad i bit for bit.

I dette spesifikke tilfelle stjeler den onkelen min. For meg verdens fineste mann. En mann som har tatt seg av meg siden han selv var ung gutt. En mann som har reparert trehjulssykkelen min, og tatt meg med på ville kjøreturer med lastebil på knakende islagte vann.

Han tok meg med på hønseslakt og grisungefødsel. Han trilla dukkevogna mi mens jeg leide hesten Røddis til jeg fikk blodige knær. Det er han som alltid har stukket til meg hundrelapper og blitt forlegen av min lykke.

Det var onkel som lærte meg at den gamle nabokatten var utmerket krepsemat. En mann med egne drømmer om å bli dyrlege, men som aldri kom så langt. En mann som i dag finner trøst i dyreprogrammer på tv. En som drømte om å reise til Island, men aldri kom dit.

Onkel alltid har sett på meg med varme i øynene og stått ved min side uansett hva jeg gjennom årene har funnet på. Dog av og til med et trist blikk.

Nå visner han sakte bort.

Trestammen i mitt liv har mistet sine blader. Står der naken og hjelpeløs uten å forstå hva som skjer.

Allikevel i øyeblikk som blir færre og færre, ser jeg varmen i øynene hans. I neste øyeblikk sitter han sammensunken på sengekanten uten å vite hvor han er. Før timen er over renner tårene hans over hans egen utilstrekkelighet. Han kan bli irritabel, ja sågar redd.

I sine mørke, men klare øyeblikk lurer han på hvordan dette skal gå, men hvem kan vel svare ham.

Han har lykke i øynene sår han ser på sin kjære kone som han gjerne skal «nuffe» på i fine stunder. Ikke vanskelig å se at han nyter å ha familien sin rundt seg. I andre øyeblikk vet han ikke hvilken dag det er. Til og med Julaften ble borte for ham i år.

Ja sågar hele barndomshjemmet hans er stadig et fremmed sted for ham.

Med all sin mannlige stolthet står han i døra og ser sin eldste sønn strø gårdsplassen. Med hånda på jakka vil han så gjerne ut for å hjelpe til. Det hjelper lite å rose ham for hans gode oppdragelse av gutta og holde ham tilbake, når han i neste øyeblikk ikke husker hva jeg sa.

Jeg får bare håpe at noe av smilet sitter igjen i kroppen hans, selv om ordene er glemt.

Man skal ikke kimse av den mannlige stoltheten. Holde fyr på peisen klarer han, og det til gangs.

Så da blir det mange dyreprogrammer i en varm stue, jeg tørker svetten og nyter hvert sekund.

De siste ordene for denne gang klinger fortsatt i ørene mine. Spesielt fordi jeg så sårheten i øynene hans, når han ikke kunne huske at jeg hadde en sønn og et barnebarn.

Skal du reise nå Gun. Du får hilse de du tror jeg skal kjenne.

Ja onkel, jeg skal det.

Lagt ut med godkjennelse av onkels eldste sønn. Tusen takk.

 

Demens

Demens er en fellesbetegnelse for en kronisk funksjonssvikt som skyldes ulike hjernesykdommer eller skader. Alzheimers sykdom er den hyppigst årsaken til demens, men det fins mange flere. 

Demens kjennetegnes ved kognitiv svikt, redusert evne til å fungere i dagliglivet slik en har gjort tidligere, og endring av atferd, inklusiv kontroll av følelser. 

Det viktigste kognitive kjennetegnet er redusert hukommelse, men det fins former av demens hvor andre kognitive symptomer mer utpreget.

Lånt fra nett.

 

Den kuleste JULEGAVEN!

Den kuleste JULEGAVEN!

Joda, jeg mange fine gaver i år også!

Om jeg fortjener så fine gaver når jeg nesten ingen kjøper, er et annet blogginnlegg i fjern fremtid.

Uansett, i dag skal jeg kåre den morsomste gaven. Absolutt ikke den fineste, men kuleste gaven. Det ble ikke helt enkelt, så jeg må ta med de to konkurrerende gavene også.

Vinneren ble ei truse fra Felleskjøpet! Gitt av Kaia.

Kaia du er gal! Jeg er ei "byjente" som bruker silkeundertøy, neglelakk og høye hæler.

Hvem i svarte går med truse fra Felleskjøpet med hønseføtter på? Jo, nå skal i hvert fall jeg bruke det. Så da vet det dere det.

Det neste blir vel en dress fra Felleskjøpet. Skummelt nok kan jeg absolutt se nytteverdien.

Så var det skiltet fra Mona! Min svigerdatters mor har så absolutt humor. Jeg falt pladask for bildet med teksten om de gjestene som gleder mest når de går. Tusen takk, det henger alt på veggen.

Tredjeplassen gikk til min vakre Anett som mener jeg var en av dem som dekker ræva hennes når hun trenger det mest. Vel Anett, det ble siste gang!

For ordens skyld takker jeg for alle de andre svært fine og koselige gavene.

Fortsatt god romjul alle sammen!

                     

Julebrev til naboen!

Julebrev til naboen!

For nesten to år og to måneder siden flyttet jeg til Vormsund. Nærmere bestemt 31 oktober 2015.

Av alle ting jeg har gjort i livet mitt var dette et stort skritt og ta. Et godt stykke vekk fra familie og venner. Langt inn i skogen og et minismåbruk som jeg skulle drive. Ja, jeg var spent. Nesten i overkant usikker på om jeg hadde tatt meg vann over hodet.

Vel, jeg sto på. Pusset opp, kastet søppel og planla hage og hønsehus. Det gikk fremover, men det var så mye jeg ikke visste. Så utrolig mye jeg rett og slett ikke kunne.

Så kom naboen. Plutselig en dag så sto han der og sa hei. Plutselig ble jeg presentert for et hav av kunnskap som jeg aldri hadde trodd jeg trengte.

Det startet med netting rundt en kjær rosebusk jeg hadde fått i gave. Ja, det må man ha for ellers spiser rådyra opp hele busken.

Naboen gravde opp hele gårdsplassen med traktoren sin, slik at jeg kunne få nok strøm til hønsehuset. Han kom med flere lass jord slik at jeg fikk en grønnsakshage. Han bød på settepoteter, julenek og netting rundt frukttrærne jeg plantet.

Han hjalp meg med å stable ved og skaffet meg granbar med kongler til julepynt. Til og med min lille vakre Fryd kommer fra naboen min. Han viste meg hvor dekorativt det var med rødt bånd rundt halve brød ved juletider. Glad i fugler som han er. 

Han laget gjerde rundt grønnsakshagen og kom med mat til kyllinger og høner. Han hadde halm når jeg trengte det, han hadde flis når jeg trengte det. Han kom med hoggestabbe til meg og faktisk enda en da jeg trengte en større. Helt utrolig!

Han presenterte meg for sin fantastiske familie (de er hver og en verdt sin egen historie) og andre naboer i omegn. Han kjørte meg rundt på omvisning og fortalte meg hvor det lønte seg å handle. Sammen med ham fikk jeg være med på saueklipping, stell av kuer og lammefødsel. Jeg kom på nært hold av mange flotte mennesker og dyr. Kan det bli bedre?

Han var og er et oppkomme av gode ideer og råd. Alltid tilgjengelig og svært hjelpsom.

Han forteller meg historier fra både fortid og nåtid. Han gir meg rett og slett følelsen av å høre til. Ingen har noensinne gjort så mye for meg.

Reidar er bare rett og slett best.

Verdens beste nabo og mentor!

Takk Reidar

 

Reidar lager grønnsakshage til meg

Grønnsakshagen med vedstabel i bakgrunnen

Gjerde på gang!

Granbar med kongler

Julebrød til fuglene

Gjerdet med julestemning

Julenek fra Reidar

Lille vakre Fryd er også fra Reidar

 

Frøken Lady er blitt KLUKKHØNE!

Frøken Lady er blitt KLUKKHØNE!

For tre dager siden observerte jeg den ene høna mi, for øvrig en Pikalajka, liggende stand by på samme plass. Hmm..

Vel, jeg ventet med å sjekke til dagen etter da jeg har to høner av samme sort. Liker ikke å forstyrre dem for mye når de verper.

Jeg beit meg merke i hvem av dem det var, og dagen etter lå hun der fremdeles. Kanskje hun ligger klukk tenkte jeg. Jeg og tittet under henne om hun hadde samlet noen egg.

Nei, der lå det kun et jukse-plastikkegg.

Jeg fjernet egget, undersøkte høna. Noe hun absolutt ikke likte. Deretter løp hun ut, spiste litt havre, drakk mye vann, og løp tilbake til plassen hun kom fra.

Jaja, tenkte jeg. Her er det bare å se det an. Tredje dagen lå hun der fortsatt. Ingen egg under seg og jeg begynte selvfølgelig å lure. Undersøkte henne igjen, men hun løp ut og raskt tilbake igjen. Virket så absolutt frisk i måten hun oppførte seg på.

Kanskje litt blek rundt nebbet. Merkelig!

Ligger virkelig høner klukk uten egg?

Jeg ringte ei venninne og hun forklarte at lille Lady Pikalajka, var klukk i hodet. Klukktranse blir det også kalt.

Så da merket jeg fire egg og lot henne få ligge på dem. Så nå venter frøkna små på nyttårsaften. Tenker at fadderen Hedda blir kjempeglad.

Ikke visste jeg at høner kunne ha innbilt svangerskap utenfor kroppen.

 

 

Mr. Torry henger i en tynn tråd!

 

Mr. Torry Pikalajka henger i en tynn tråd!

Min stilige hane Torry har alltid vært noe spesiell. Ikke bare av utseende, men også måten han uttrykker seg på. Han galer som en motor som går ut på batteri.

Han lyder faktisk helt forferdelig. Høres ut som han galer sitt siste sukk hver gang han åpner nebbet. Lyden er så langt fra barndommens kykeliky som det er mulig å komme.

Til tross for dette har han et meget attraktivt utseende. En staselig fjærkreasjon på hodet og et dinosaurusaktig utseende. Ja, han er flott, men noe småskummel.

Han er også noe hardhendt med den yngste høna i flokken. Lille Lady er livredd den hormonelle unghanen, med det klingende navnet Torry.

Så var det Sue da! En klumpete stor hane som ikke helt får med seg hva som skjer. Alltid litt sent ute når andre varsler.

Sånn egentlig ser han ut som en transvestitt i for stor ballerinakjole. Han har også en noe «bumpete» fremferd når han tar for seg av «hønepønene». Men jo, han fikser det hver gang, selv om hønene blir lett flate.

I går kveld var det frem med blåspray på en blødende kam på Sue?s hode. Torry hadde forsøkt å stige i gradene i hønsehuset. Blodet farget Sue?s hvite fjær røde og han var vettskremt.

I dag var det på han igjen. I dag var det en ny runde med desinfisering og antihakkespray.

I skrivende stund ser jeg de beveger seg på hver sin ende av gårdsplassen. Ser ut som at Sue forsøker å holde seg så langt unna Torry som mulig. Det er nok ikke bare kammen som har fått gjennomgå, men stoltheten hans har fått en kraftig knekk.

Så da sitter jeg her og observerer da! Det er min plikt å opprettholde ro og orden i hønsegården. Det er også min plikt å la haner få være haner. Ofte ordner de opp selv. Høns har strenge og voldsomme regler for rangordning innad.

Jeg veier for og i mot hvem jeg egentlig bør ta, hvis jeg kommer så langt. Men tror nok det er unge Torry som eventuelt må takke for seg. Sue er nestsjefen til storsjefen Hanepane. De er gode kompiser enn så lenge!

Sue er også fra første kull og er snill mot nykomlinger. Nå som Lotta (dama hans) venter kyllinger er det viktig.

Torry er gedigen av utseende og av en sjelden rase, noe som gjør dette litt ekstra leit. Noen som trenger en spesiell Torrygutt?

Det eneste jeg vet helt sikkert, er at jeg er glad i dem begge.

Hjelp

Torry den flotte!

 

 

Sue er skadet!

Tårer bak idyll!

Tårer bak idyll!

I går kveld da jeg skulle ta inn hønene oppdaget jeg lille Doris i en krok i hønsegården. Hun satt med hodet ned og så svært redusert ut.

Jeg løftet henne forsiktig opp og bar henne inn i hønsehuset. Etter å ha undersøkt henne for synlige skader satte jeg henne ned på gulvet. Jeg ble stående å se på henne i flere minutter, før jeg jeg tuslet ut til de andre hønsa.

Jeg sjekket henne igjen og igjen gjennom kvelden, men plutselig ble hun verre. Hun heiv etter pusten, og jeg så meg nødt til å ta henne med inn.

Lille Doris har aldri lagt egg før, så muligheten for at det første egget var vanskelig å få ut, var meget stor.

Hun ble badet i lunket vann, smurt inn med olje, massert og lagt på en varmepute. Etter hvert lot jeg henne mer i fred på badet. Hun lå i sitt lille innredete bur med håndklær, dempet belysning og tilgjengelig vann.

Jeg tenkte i og med at hun ikke var den mest tillitsfulle i flokken, ble hun bare stresset av alt «maset» enn godt var.

Jeg ringte venner som er kyndige innen hønsehold, og fulgte alle gode råd til punkt og prikke. Tusen takk, blant annet til Kaia!

Uansett gikk det riktig galt. Doris ble så syk at lidelsene ble hjerteskjærende store. Hun måtte få slippe. Jeg kjente ansvaret for denne lille skapningen i hver trevl av kroppen min.

Midt på natten bar jeg henne gråtende ut til hoggestabben.

Kysset henne varmt på hodet før øksa falt.

Jeg håper det finnes en hønsehimmel.

Farvel Doris, jeg klarte ikke å hjelpe deg!

 

 

 

 

FRYDEFULL SKREKK

 

Frydefull skrekk!

Det startet med at hun hoppet opp i vinduskarmen over trappa og falt ned fire ganger. Ja, hun falt ned hele trappa, alle fire gangene. Så da gikk det som forventet. Selvfølgelig tok hun med seg et par blomsterpotter i slengen, som også falt ned hele trappa. Ja, de knuste.

Vel, slik er det å ha katt!

Så jaget hun den Scott vekk fra matskåla si med fres og dristige fremstøt. Deretter freste hus lystig tilbake til Chris, som bare ga opp og gikk. Det så ut som hun satt foran matskåla med kamp i blikket. Her var det ingen andre enn henne som skulle komme til nei.

Noe overasket ble jeg da hun plutselig kom oppetter ryggen min med skarpe klør. Hun bare hang der i t-skjorta mi og koste seg. Tro meg, det var noe vanskelig å plukke ned noe som bare satt fast midt på ryggen.

Jaja, noen lange røde risp er ikke så farlig, godt jeg ikke har en sjalu ektemann.

Rask er hun også! Jeg har to dører inn og jeg vekslet på hvilken jeg skulle gå inn, men på en eller annen måte klarte hun alltid å være innenfor den døren jeg skulle inn.

Skulle jeg ut, forfulgte hun meg.

Det uventet var da hun klart å åpne vinduet og krype ut! Vinduet sto i luftestilling og burde vært vesentlig vanskeligere å åpne.

Fra utsiden ble hun oppdaget, men jeg manglet ti cm før jeg fikk tak i henne. Så da stakk hun av da! Ja, rett til skogs mot reven.

Søkk vekk.

Roping og leting, opp og ned i mente. Vi ga litt opp, og sto på vent til hun plutselig dukket opp. Da vi nærmet oss forsvant hun under en bil. Ja, så satt hun der en stund da.  Godt opp i motoren under bilen min.

Festlig jente dette her.

Til slutt ble hun fanget inn av den forrige eieren som var innom på besøk. Tusen takk Reidar!

Så nå sitter jeg her i et hermetisk lukket hus med vernevest, og alle plantene på gulvet mens jeg venter på neste stunt!

 

 

 

"SELFIFYLL"

Sjøldigging og rødvinsfyll!

Det startet veldig enkelt med at jeg skulle se Game of Thrones på tv.

Etter første episode kom jeg på at jeg hadde kjøpt meg ny foundation, brunkrem på norsk. Jeg tuslet ut på badet med rødvinsglasset mitt for å teste den.

Tittet meg i speilet og i rødvinsrusen syntes jeg plutselig mitt nyklipte hår så finere ut en normalt. Måtte sikkert være styrtregnet i kombinasjon med hønsemøkka tidligere på dagen.

Jaja, tenkte jeg, da får jeg gjøre dette skikkelig. Kanskje jeg får meg et nytt profilbilde.

Plutselig hadde jeg klint sminke i hele trynet. Så egentlig ut som jeg skulle på  skikkelig partyparty. Ei venninne sa en gang at sminke ikke synes så godt på bilder, så jeg slo meg skikkelig løs.

Så satte jeg i gang. Først et par bilder på gangen, så et par på kjøkkenet og så en hel haug på stua! Glasset mitt ble fylt opp flere ganger og jeg både humret og skrattlo av meg selv. Slang meg sexy ned på sofaen, holdt hånden feminint opp mot ansiktet, stirret skjelmsk inn kameraet og satte trutmunn så det holdt.

Godt ikke mine finurlige benstillinger synes på bildene. Det gjaldt jo å få lyset fra riktig vinkel.

Herregud for ei fjolle!

Uansett å ta «selfie» er jo bare så kult når man er alene!

I fantasien så jeg for meg drømmeprinsen, hvite hester, drueklaser og sjampagnekorker! For ikke så snakke om alle «headhunterne» som kom da glass nummer 6 ble fortært.

Dæven så fin jeg ble i tussmørket med påmalte store lepper!

Vel, det synes på bildene at selvtilliten var på besøk. Katta fikk være med i noen ømme frekvenser og jeg gjalla og sang for meg selv. «Oh my God l?m looking good» og «Det finnes bare en av meg og det er meg». Gjengangerne fra forspill i gamle dager.

Sjøldigging på høyt plan. Absolutt fri for tanker om morgendagens sure svie!

Vel, etter sikkert 500 bilder, og en nesten tom rødvinsdunk begynte smilet å stivne.

Halv tre traff jeg senga, fullt påkledd med sminke!

Morgenen etter hadde jeg bytta forsidebilde på Face og ikke profilbildet, dette til tross for at jeg hadde lovet meg selv å vente med all publisering til edru tilstand! Rart det der!

Faen, så var det å bytte rundt igjen.

Jeg spammet Face med bilder av meg selv, og sure oppstøt truet velferden min.

Da jeg ved en feiltagelse tittet i speilet utpå formiddagen, forsvant siste rest av ungdommens koketteri, og virkeligheten rammet meg hardt. Påmalte lepper og falske øyevipper var ikke spesielt sexy dagen derpå.

Jaja, litt må en jo tåle når man nærmer seg seksti!

Har man vært på party med seg selv, så har man vært på party med seg selv!

Kan jeg skylde på Game of Thrones?

 

 

 

 

 

 

ESELØRER!

 

Eselører!

Du! En av de unge entusiastiske gutta på jobben kom bort til meg en tidlig vårdag. Ja, svarte jeg.

Jeg bare lurte på en ting angående hagen vår fortsatte han med en litt lang pause. Ja, svarte jeg og begynte å bli nysgjerrig. Han pleide ikke å være såå forsiktig denne unge mannen.

Du skjønner det fortsatte han, jeg spurte Therese når vi burde klippe rosene og hun svarte at de kunne jeg klippe når bjørka fikk eselører? Hun sa videre at det hadde du sagt, og at vi måtte være tålmodige hvis ikke ville rosene fryse!

Så nå lurer jeg litt på når bjørka egentlig får eselører, fortsatte han med et lurt smil rundt munnen, og et fantastisk kroppsspråk, som bare Torry kan ha.

Jeg satte nesten kaffen i halsen og fikk et skikkelig latterutbrudd.

Ikke eselører Torry fikk jeg hikstet frem? Museører sånn tidlig vår!

Ble vel kanskje litt lenge å vente Therese?

Fnis..

Kul gammel barnevogn!

Kul gammel barnevogn!

Denne flotte barnevogna passerer huset mitt stadig vekk.

Egentlig er det vel ei trillevogn.

Trillersken, en bestemor, fortalte meg at vogna var 44 år gammel og brukt av tre barn og ti barnebarn.

Vogna var oppbevart i garasjen og har krevet lite vedlikehold.

Finnes ingen mer lettvin vogn å trille, kunne den sporty bestemoren fortelle.

Et koselig innslag i hverdagen og en påminnelse om at før var ting laget for å vare.

 

 

 

Beviset på at du begynner å bli gammel!

Tror jammen jeg har funnet det ultimate beviset på når alderen tar deg!

Sjekk deg selv enkelt og greit neste gang du mister noe på gulvet.

Hvis du hver gang du bøyer deg ned for å ta opp noe, lurer på om det er noe mer du kan gjøre der nede, når du først er der.

Ja, da har du begynt å bli gammel!



 

 

Lange armer og urinveisinfeksjon!

Lange armer og urinveisinfeksjon!

Tablettene så ut som de kunne trykkes ut av forpakningen, men nei, så enkelt var det ikke. Frem med saksa. Vel, apotekerteknikeren advarte mot at tablettene var vanskelig å få ut. Med andre ord de over 80 pleide å bli anbefalt et synonympreparat.

Faktisk bør man være ganske hendig for å få tablettene hele ut. Så har du gikt/artrose, sarte hender, MS, eller korte negler bør du også holde deg til  synonympreparatet.

Pakningsvedlegget var en skue! Ikke mindre enn 90 cm. langt og 40 cm. bredt. Ja, nesten utrolige en meter langt! Tettskrevet på to sider.

Synd det ikke er et ordtak som heter "lange armer, fort frisk".

Kanskje du tror, som meg, at informasjonen var på mange språk? Nei da, kun 4 språk. Finsk, dansk, svensk og norsk. Ikke engang engelsk var blitt tatt med på den meteren.

Tror jammen ikke det var plass nok!






 

Historiesus i veggen min!

 

Historiesus i veggen min!

Da min dyktige snekker Marius skulle rive deler av en vegg i uthuset, dukket det opp gamle aviser fra 1946.

Avisene var brukt som isolasjon sammen med sagflis og granbar. I 1946 brukte man jo det man hadde.

For meg, en aldri så liten lærepenge i disse overflodstider. Isolasjonen har faktisk funka i over 70 år. Vel, hvor god den er nå, gjenstår å se når hønsehuset mitt møter vinteren.

Bildene og historiene er fra rett etter krigen. Morsomt med tegneserier, gammel reklame og bilde av Kong Olav. Kjente jeg kom i lett ekstase.

De fineste bildene ønsker jeg å ramme inn. Spesielt bildet av kongen og et par til. Forslag?

Jeg følte faktisk at jeg fant en gammel skatt, og tilhørigheten til stedet mitt, ble så absolutt styrket.

Kjente jeg fikk lyst til å rive flere vegger, men klarte å skjerpe meg.

Det er jo meningen jeg skal ha et uthus.

Eller?

















ROSA PAKKE!

 

 

Rosa pakke!

Av og til er det ekstra hyggelig når det du bestiller på nett, kommer i posten.

Pakke er alltid gøy!

Jeg bestilte meg sko fra MOTEHUS.no, ingen bombe i og for seg, men innpakningen fikk meg til å smile.

Den var rosa, selvfølgelig var den rosa. Kjemperosa!

Sånn egentlig er jeg ikke så glad i rosa, men pakka var fin den.

Idet jeg kom hjem falt øynene mine ned på en «superrosa» lapp, som var klistret på pakka.

Der sto det:

Kjære postbud! Kan du være så snill å levere meg så fort som mulig? Det står nemlig ei fantastisk flott jente og venter på meg!

Nesten flaut å si, men jeg ble faktisk veldig glad!

Dagens høydepunkt!





 

 

Kuleste jenta på Årnes!

Kuleste jenta på Årnes!

Hun er en fargeplett, en fryd for øyet og alltid like blid og imøtekommende.

Ikke bare lyser hun opp dagen til alle som kommer innom Felleskjøpet, men hun er også usedvanlig dyktig. Alltid et sjarmerende smil til overs, gjerne noe sjappe kommentarer, og noen gode råd. Jobben sin kan hun!

Hun bærer sekker over ryggen som en voksen kar. Rett og slett sterk, misunnelsesverdig sterk.

Vel, når det er sagt er alle på Felleskjøpet på Årnes dyktige og imøtekommende. De har bare ikke samme kule hårsveis.

Linda heter hun, og svarte villig på hvilke hårfarger hun hadde brukt.

  1. Spring green
  2. Apple green
  3. Flamingo pink
  4. Cherise
  5. Fire red
  6. Purple
  7. Plum
  8. Atlantic blue
  9. Daffodil Yellow

Ikke mindre enn 9 farger hadde hun brukt, men hun var litt usikker på om det var alle! Som gammel frisør bøyer jeg meg i støvet for både håndverk og kreativitet. Lite ante jeg at fargen Daffodil Yellow fantes som hårfarge!

Tommelen opp for deg Linda!

Du reddet dagen min. Takk! 

 

!





Alle bildene er gjengitt med tillatelse av Linda! 



 

 

KJØTTFRID!

Kjøttfrid er en overenergisk ung dame. Hun har full kontroll på omgivelsene og er overhodet ikke til å stole på. Hun er alltid der ingen tror hun er og napper til seg halefjær.

Høner og haner skriker til og hopper unna så godt de kan. Hun løper som ei kule og er raskere enn lynet.

Kjøttfrid sitter gjerne høyt og speider etter ofre. Tror faktisk hun planlegger ruten hun skal ta for å få gjort mest mulig ugagn. Eller rettere sagt mest mulig skamfering av sin egen art.

Det beste stuntet var sikksakk løping og fire halefjær på 3 sekunder.

Jepp, jeg så det selv!

Det verste er at den unge damen var ikke slik for to uker siden. Da var hun skikkelig ordentlig, faktisk nesten beskjeden. Hun var liksom et akseptert flokkmedlem og befant seg midt på treet i hønsehierarkiet.

Hun var en lykkelig ung dame med hele livet foran sine føtter. Hun drømte om solskinnsdager, maiskolber og hanefar.  Livet hennes skulle blitt en dans på roser.

Hun hadde venner og alle vennene hennes hadde halefjær. Det var tider det!

Kjøttfrid følte ro og harmoni helt til fadderen hennes Anett skulle gi henne navn. Det var da det skjedde. Det var Anett som snudde opp ned på hele livet hennes. Anett insisterte nemlig på å kalle henne Kjøttfrid!

Er det noe rart det gikk galt?

 

Dagens fangst av halefjær!



Kjøttfrid speider etter ofre!

 

 

Eventyret om Påskeharen

Eventyret om Påskeharen!

En gang, for lenge siden, bodde det en liten fugl som het Lepus langt inne i en stor skog.

Den var i grunn en ganske lykkelig liten fugl, men ikke helt. For i den samme skogen bodde det en fæl og fryktelig jeger, som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler.

Og en dag da den lille fuglen lå og hvilte på reiret sitt, kom den fryktelige jegeren. Han tråkket i stykker hele redet og knuste alle de små eggene. Den lille fuglen Lepus var helt fra seg av sorg, den visste ikke hva den skulle gjøre.

Men, i skogen bodde det også en Vårgudinne, og hun var så snill og god mot alle dyr.

Så den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne. ?Å, kjære Vårgudinne? sa den lille fuglen, ?Den fryktelige jegeren har knust alle eggene mine?. ?Ja, da skjønner jeg at du er trist? svarte Vårgudinnen. ?Jeg kunne ønske jeg var et annet dyr!? gråt fuglen ?At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren?.

Vil du bli et slikt dyr?? spurte Vårgudinnen.

Å, ja, veldig gjerne? svarte den lille fuglen.

Og vips forandret Vårgudinnen den lille fuglen om til en hare!

Å, tusen takk!? sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare.

Og nå som den hadde blitt hare, hoppet den i veien for jegeren, og forvirret ham fra å jakte. Nå var den lille haren Lepus lykkelig. Men da våren kom merket den at det var noe som var alvorlig galt.

Og igjen gikk den til Vårgudinnen. ?Å, kjære Vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig. Du skjønner jeg har laget et reir borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg savner så fryktelig å legge egg. Å, er det ikke verre?spurte Vårgudinnen. Gå nå og legg deg på reiret ditt. Og den lille haren gikk og la seg på reiret sitt.  Nå kan du titte oppi reiret sa Vårgudinnen.

Og oppi reiret lå det nå tre små gule egg. ?Ja? sa Vårgudinnen. ?Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår. Nærmere bestemt i påsken.

Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen.

 



 

 

Katten min har hatt sterke smerter!

Chris har hatt vondt og jeg har ikke skjønt det! Hvor ille er ikke det?

I dag har jeg lært noe nytt som jeg ønsker å dele med dere. Kanskje spesielt til dere som har katter!

Min vakre, kosete Chris har fått Forl også kalt TR!

Dette ble oppdaget under den ettårige rutinekontrollen med vaksinering.

Forl er en tannsykdom som bryter ned tennene. Sannsynlig har mer en hver tredje katt dette. Det er en smertefull tannsykdom som medfører hull i tennene, men kan ikke sammenlignes med karies.

Det kan også ramme andre dyreslag enn katt.

Så nå har min kjære Chris vært i ilden. Han har fått narkose, men hadde også i tillegg hatt behov for lokalbedøvelse. Altså vondt!

Stakkar lille, store «Chrisen» min, like kosete og snill uansett!

En liten haug med tenner er blitt fjernet. Han skal ha sterke smertestillende hver åttende time i flere dager. I tillegg til andre smertestillende midler i syv dager.

Tannkjøttet må undersøkes daglig, og han må holdes inne helt til kontroll om 14 dager.

Heldigvis har jeg forsikret ham, for totalsummen ble høy og meget ugrei.

Har du ikke forsikret katten din før, så gjør det nå!

Nå har begge kattene mine hatt problemer på kort tid. Dette kunne fort ført til i overkant mye havregrøt på meg.

For uansett forsikring eller ikke, gjør de fleste det meste for dyra sine.

Heldigvis!



 

ÆRLIGHET LØNNER SEG IKKE!

En merkelig erfaring, men helt sant!

Det har faktisk skjedd to ganger med samme mann. I år og i fjor hadde jeg en mann som kom og strødde sand i bakken opp til huset. Veien opp til meg kan bli svært glatt vinterstid. Det er ikke alltid det holder med firehjulstrekk på bilen.

I fjor ba han om penger for å ha strødd seks ganger, men da jeg korrigerte ham og sa det var syv, la han selvfølgelig på til riktig pris.

Nesten det samme skjedde i år også!

Han ba om en sum, jeg korrigerte ham med noen ganger ekstra strøing. Vel, nå la han bare på for en gang ekstra, grunnet min ærlighet og hans rot.

Jeg snakker i begge tilfellene om tusenlapper, bare så det er sagt.

Uansett! Ikke fortell meg at ærlighet lønner seg. Kanskje ærlighet for den enfoldige har vart litt for lenge?

Eller?

 





 

Når kyllingene flytter hjemmefra!

Nå er de konfirmert og rustet for voksenlivet.

Da står hønsehus og hønsegård så godt som ferdig. Kun noen små justeringer igjen.

Litt maling utvendig når det blir varmere i været mangler. Hønsetrappa til sandkassa inne mangler også. Den automatiske døråpneren er heller ikke montert, men barna mine er fortsatt litt for små til å reke ute på egenhånd.

Litt flere nagler i nettingen ute og litt mer tetting for rovdyr. Så er alt i boks.

Det var en lang og noe kronglete vei i jungelen av informasjon på nett. Man kan helt klart bli forvirret av mindre, enn alle de sprikende opplysningene jeg fant. Jeg kom i hvert fall frem til at høner stort sett tåler mangt og meget.

De beste svarene har jeg helt klart får på diverse hønsegrupper på nett og av naboer med høner. Tusen takk!

Vel, i dag flytter barna hjemmefra! Mitt morshjerte banker spent. Vil de like det nye hjemmet sitt? Er det for kaldt? Kanskje litt fuktig? Har jeg hengt maten for høyt?

Jeg har til og med satt opp kamera!  Så nå kan jeg følge med dem hele døgnet om jeg vil. Renspikka galskap, men det er jo meg i et nøtteskall.

Grunnet fugleinfluensa har jeg fått montert tett tak og satt to bokser på utsiden av gården. Der er det hånddesinfisering og nye skotrekk i den øverste og brukte i den nederste.

Inne er jeg litt stolt av stellebordet som kan slåes opp. Veldig greit for meg da jeg skal stelle hønene. Da slipper jeg å bøye meg mer enn nødvendig. Spare vond rygg er lurt. Et tips fra noen på ei hønsegruppe.

Så har jeg fått bygget syke/kyllingbur med plastkasser med hjul til å trekke ut. Dette var også noe jeg fant på nett.

Sandkassen under burene er genial (tror jeg da). Det ligger en plank i bunnen som man skyver til siden og vipps renner alt ut i en bøtte under da man skal bytte.

Tusen takk for hjelp og støtte til alle dere som har gjort det mulig for meg å fullføre en stor drøm!

Nå skal jeg se på hønelangfilm.

 Filmen sendes fra Belkin WI-FI kamera på mobilen

      



























 

VORMSUND I MITT HJERTE!

Jeg bor på landet!

For ett og et halvt år siden flyttet jeg fra Oslo til Vormsund. Reaksjonene var mange, men stort sett positive. De som kjenner meg vet at jeg ikke alltid gjør som alle andre.

For meg er det viktig å følge drømmer.

Skal du bo såå langt fra Oslo, har du tenkt på reiseveien til jobb, var flere av reaksjonene. Hvem kan hjelpe deg hvis noe skjer, du kan jo ikke bo alene i skogen var andre uttalelser. Du er gal, du kjenner jo ingen der.

Tja, det var den drømmen da! Mulig gal, men da lykkelig gal!

Så her bor jeg og stortrives. Naboene er fantastiske. Ikke bare naboene, men handelsstanden er annerledes her enn i Oslo!

Så var det naturen. Det å bo tett på årstidene og ikke minst i pakt med dyr og natur. Det å ha Gaupa på trappa og rådyr i hagen er en berikelse i seg selv.

Her kan jeg sulle med mine kjære blomster og grave i jorden. Riktig rote meg!

Det er helt greit med jord under neglene og hønsemøkk mellom tærne. Tro meg!

Alt dette mens Måren stjeler av fuglebrettet og Firfislene piler over tunet. Nå glemte jeg nesten alle harene, hjorten og elgen. Bør vel nesten ta med Dompappfamilien, Froskene, Paddene og det sorte svevestøvet fra flyene som går til Gardemoen.

Trivelig miljø er det også på landet.

Jeg ba et ungt par på kaffe etter å ha pratet med dem på turveien. De ankom noen med en stor marsipankake og ba meg senere på en gedigen middag. Svært hyggelig.

De er også mine utmerkede kattepassere hvis jeg må stikke av litt. Trygt er det også da jeg vet de passer litt på.

Jeg kom også i snakk over gjerde med en annen nabo, som senere har blitt min trofaste beskytter. Han forteller meg om Vormsund sin historie, om gamle dager og siste nytt. Han har hjulpet meg med å hogge ned trær, laget gjerde rundt en rosebusk, hentet medisiner da jeg var syk, presentert meg for sin svært hyggelige familie, og andre naboer med samme interesser som meg. Han har sågar gravet renne over gårdsplassen min med gravemaskin og hjulpet meg med å anlegge grønnsakhage.

Ikke minst har han tatt meg med til andre gårder og vist meg sauer, geiter, okser mens han har tegnet og fortalt.

En eldre, trofast turgåer forbi huset mitt, mente en dag bestemt at han burde male de høyeste partiene på uthuset mitt, fordi det var for høyt for meg. Jeg takket høflig nei, for det hadde virkelig ikke vært noe bedre om han falt ned.

Jeg sleit med et tungt løft i hagen, plutselig dukket det opp en turgåer som hjalp meg. Han gjorde hele jobben min ferdig, vinket og gikk. Utrolig!

Turgåeren som plutselig heiv seg rundt halsen min for en klem var jeg dog ikke så begeistret for.

En flott dame dukket opp på døren min for å hilse på. Hun skulle egentlig bare si hei, men hjalp meg til å ta grep om egen sykdom. Det er ikke hver dag at oppegående damer ringer på døren din da du trenger hjelp som mest.

Jeg har også en nabo som kommer med Bondebladet og gjerne noe gammelt brød til rådyra i hagen min.

Jeg skadet armen og blødde kraftig. Selvfølgelig på en lørdag etter at apoteket hadde stengt. Jeg fikk alt jeg trengte av personalet på Coop. De åpnet førstehjelpsskrinet på personalrommet.

Jeg manglet 20 kroner på en fattig dag i kassen på Coop og fikk bare beskjed om komme tilbake med pengene senere. Da jeg kom dagen etter hadde de glemt det.

Coop samler så gjerne opp gamle aviser til meg som jeg bruker i kyllingburene.

En dag da jeg bar tungt ut av butikken kom det et ektepar løpende for å hjelpe meg!

Personalet på Esso stasjonen på Vormsund skiftet en lyspære på bilen min en mørk kveld. Dette 15 minutter etter stengetid, som var klokken 23.00.

Felleskjøpet er en butikk helt for selg selv. Vel, jeg har til gode å bli behandlet noe annet en fantastisk uansett hvilken avdeling jeg har vært på. Imøtekommende og kunnskapsrike! Her får man privatnummer til noen som kjenner noen som kan hjelpe deg.

Men tør jeg å ringe? Nei.

Dyrlegen i nærområdet tok til og med katten min med seg hjem til eget hus da den var syk. Hvor vanlig er det?

Det hilses, vinkes og smiles både i butikker og på gata. Folk stopper gjerne opp for en prat og alle har liksom så god tid.

Når alt dette er sagt kunne jeg ikke vært noen av mine fantastiske venner og flotte familie foruten.

Men å bo her i Vormsund er virkelig en sann berikelse.

Tusen takk!



 

Kjeder du deg?

Kjeder du deg?

Du vil vel holde deg frisk og oppdatert.

Start med fem om dagen! To frukt og tre grønnsaker. Ikke glem appelsinen med sin C-vitamin. Melk er viktig for kalsium, men kun den ekstra lette, grunnet fettinnholdet.

Du vet den melka som ikke smaker en dritt!

Så bør du drikke en kopp grønn te for å minske kolesterolen i kroppen, uten sukker selvfølgelig, for ikke å fremskynde diabetes 2.

Du bør også drikke 2 liter vann hver dag, noe som fordobler tiden du hittil har tilbragt på do. For ikke å snakke om antall dobesøk.
Du bør også spise en yoghurt hver dag, for å få de gode melkesyre-bakteriene i tarmene. De som ingen helt nøyaktig vet hva er, men som har et egennavn.

Fru Lactobacillus casei kan eksempelvis hjelpe deg mot luft i magen.

Ikke glem tran!

Du skal også ta et glass rødvin for å forhindre hjerteinfarkt. Og så et glass hvitvin for å beskytte nervesystemet.  Og et glass øl. Vel, jeg husker ikke helt hvorfor det er så nyttig! Kanskje det var for fotball?
Men om du tar alle disse tre samtidig kan du få slag, men det gjør jo ikke så mye. Etter et slikt inntak daglig vil du ikke merke så mye allikevel.

Du skal også spise nøtter, bønner og erter hver dag. En hel masse nøtter, bønner og erter. Ikke glem linsene. Du bør også spise 5 til 6 måltider daglig, lette sunne måltider, men ikke glem at du skal tygge hver munnfull minst 36 ganger. Tidsbruk kun for tygging ca. 2 timer! 

Fiber er viktig? Du må få i deg nok fiber på grunn av fordøyelsen.

Husk fisk til middag minst tre ganger i uken.

Og så en ting til: Etter hvert måltid skal du pusse tennene. Puss tennene etter eplet, yoghurten, bananen, nøttene, bønnene og ertene. Dette skal du gjøre så lenge du har egne tenner.

Ikke glem tanntråden, tannkjøttmassasjen og munnvannet. Fluor?

Du bør alltid være nydusjet, ha rent blankt hår (husk den livgivende balsamen) og blanke negler. Husk at kroppshår må fjernes jevnlig.  Ansiktet må ha peeling to ganger i uken.
Kroppen skal smøres etter dusj og håndkremen skal stå på nattbordet.

Har du husket leppomade?

Når du allikevel holder på med dette, kan du jo vaske badet, kanskje du burde installere en CD-spiller eller en TV der, for med tanke på alt vannet du drikker og all tannpuss, og kroppspleie kommer du nok til å tilbringe en hel del tid på badet.

Jeg har akkurat montert en rødvinsdunk over toalettet.

Men du må også sove minst 8 timer pr. døgn og selvfølgelig jobbe 7 timer hver dag, pluss de 2 timene som behøves for å spise da, det blir 17 timer. Da er det 7 timer igjen, under forutsetning av at det ikke er trafikkaos når du drar til og fra arbeidet.

I følge statistikken ser folk på TV i snitt 3 timer pr dag. Det fungerer ikke lenger, ettersom du må ha en gåtur hver dag på minst en halv time.

Et lite tips: etter 15 minutters gange, snu og gå tilbake, ellers vil gåturen din ta en hel time.

Viktigst av alt nyt turen og ikke tenk på slike ting som om du slukket du lyset, slo av vannkokeren, eller om du egentlig låste den døren.

Sannsynlig gjorde du ikke det, men du husket i hvert fall nøtter i lomma på turen.

Du bør også ha tid til å treffe vennene, for de er som skjøre planter, de må tas hånd om daglig.

Du bør også holde deg informert, dvs lese minst to dags- og noen kveldsaviser hver dag, for å kunne beholde en kritisk og sunn holdning til livet. Holde deg informert på Facebook, prioritere alenetid og tid nok til alle dine kreative hobbyer.

Ja, også nyhetene alle på tv da!

Du bør også ha sex hver dag, men uten at det skal bli en rutine. Du skal være innovativ, kreativ og hver gang på nytt forføre din partner. For dette kreves det jo litt tid. Og da har vi ikke kommet til tantrisk sex engang.

Du skal også ha tid med familien din, ha tid til å vaske hus, vaske opp, vaske klær, for ikke å snakke om alt du må gjøre om du har barn eller husdyr. Ikke glem bilen! Ei heller din syke bestemor.

Så når man summerer dette trenger døgnet minst 40 timer! Den eneste løsningen jeg kan se er å gjøre flere ting samtidig!

F.eks. å dusje med kaldt vann som så effektivt lukker alle åpne porer, holde munnen åpen slik at du får dine daglige 2 liter vann. Når du forlater badet med tannbørsten i munnen kan du samtidig ha sex med din partner, som igjen ser på TV og leser aviser mens du vasker gulv. 
Da har du fortsatt en hånd ledig, som du kan ringe til venner og slektninger med. 

Etter det trenger du i hvert fall sårt et glass vin. Tro meg!

Husk at du skal være arbeidsom, smilende og uthvilt på jobb hver dag og dele overskuddet ditt med de som trenger det. At du alltid skal være parat til å hjelpe til med venners flyttelass, være tilgjengelig hvis noen trenger en skulder eller gode råd.

Tid for meg å avslutte nå. For mellom eplet, yoghurten, pilsen, den første literen med vann og det andre måltidet mitt i dag (inkl. nøtter, bønner og erter) vet jeg ikke lengre hva jeg bør gjøre.  Skjemaet mitt har allerede røket og klokken er bare ti på morgenen.

Lurer bare litt på hvordan jeg skal oppnå den gode «mestringsfølelsen» som alle sier er så bra for kropp og sjel. Den som alle bare MÅ HA for å kunne leve i takt med seg selv og omverdenen.

Hjelp jeg må pusse vinduer! Søren, der var det en artikkel om gulerøtter og betakaroten. Har jeg husket å bruke Coop-kortet for medlemsfordeler?

Hårstrikk?

Lås døra, det er heldigvis sunt å kjede seg!

 

 

 

 

 



 

Hakkekyllingen Lommerusk!

 

 

Hakkekyllingen Lommerusk!

Kanskje det går bra! I går reiste han seg og begynte å spise.

Etter å ha fått sukkervann og blitt båret litt rundt, da han er litt ensom.

I dag ser dagen lysere ut. Han har overlevet 2 netter og begynt å stelle seg etter gårdagens dusj. Han var fryktelig tilklint av en seig masse jeg ikke vet hva er.

Instinktene til kyllingene er sterke. Her er det bare de sterkeste som har livets rett. Lille Lommerusk hadde selskap av en kylling som klekket sent. Det gikk bra i 10 timer. Da begynte også den nyklekte å hakke på ham.

De andre som hakket fjernet jeg fra rugekassa dagen før. Faktisk litt makabert å se syv/åtte små kyllinger hive seg over kameraten sin.

På et tidspunkt bestemte jeg meg for å ta ham. La ham få slippe å bli pint. Jeg dura ut og fant ut hvordan jeg skulle gjøre det mest mulig humant for minsten.

Akkurat da jeg hadde fattet mot skreik han til og flakset, rettet seg opp inne i hånda mi. Da var det gjort. Med tårer i øynene ble han med inn igjen.

Så nå sitter han fortsatt i rugekassa!

Han spiser eggeplomme for protein, får litt vann og most oppdrett-mat.

Kanskje det går bra med lille Lommerusk!

 

I går

I dag


 

Kyllinger fra matbutikken over og ut! (4)

 

Kyllinger fra matbutikken over og ut! (4)

Ja, da var det over!

Det var liv i to egg en stakket stund, så kom dødsringene i eggene. Den 10 ende dagen måtte alle egg fjernes.

Trist, men jeg har i hvert fall trent meg opp både på ruge-maskinen og lysing av egg. Rett og slett lært mye!

Nå derimot har jeg hentet 28 nye ruge- egg fra Hvam Landbrukshøyskolens egen genbank.

I går hadde vi en liten seremoni her på kjøkkenet. Therese er fadder til 7 egg av rase Lys Sussex, og fikk selv legge dem i maskinen.

Jeg har også fadder til de 21 resterende eggene. Anett for Minorka, Merete for Brun Italiener og Ida for Tverrstripet Plymouth Rock.

Så her blir det liv!

 

Therese legger eggene forsiktig i rugemaskinen. Hun vet det ikke selv, men hun holdt pusten! 



 

 

Kyllinger fra matbutikken! 3

Kyllinger fra matbutikken! 3

Fortsatt usikker på om oddsen er på min side, men eggene fra butikken ligger fortsatt i rugemaskinen.

Jeg gjør så godt jeg kan, men mulig eggene var noe gamle.  Coopegga var etter sigende tre dager for gamle, men Kiwiegga var kun en dag over øvre grense. Aldersgrensen på rugeegg er 10-14 dager. Egentlig synes jeg ikke det høres så ille ut.

Dessuten kan de ha ligget alt for kaldt i butikken, men det er da mange kalde hønsehus?

Jeg velger å være optimist!

Maskinen fungerer forholdsvis greit, men synes den tar inn i overkant mye vann. Så da tok jeg frem en plastslange, som jeg brukte som hevert. Det hjalp.

I morgen skal jeg lyse egga for å se om det er noe liv. Guri Malla, så spennende! Jeg har nemlig anskaffet en egglyser!

I mitt neste blogginnlegg regner jeg med at jeg kan fortelle dere om det fortsatt er verdt å vente på terminen 26 januar.

Jeg har akkurat lært at det er fargen på hønas ørestein som sier noe om fargen på egga. Brune italienere har hvit ørestein og legger hvite egg!

Dessuten har høna et utmerket fargesyn!

Så da vet jeg det!

 





 

 



 

 

 

DET KOMMER NOK NOEN, MEN DE GÅR IGJEN!

TA MED HJEM DAMEN!

Jeg har møtt mange hunder, katter, fugler og andre dyr som jeg har hatt lyst til å ta med hjem, men aldri før har jeg møtt en «Ta med hjem dame».

En søt liten perlegrå dame på 91 år, fra Halden.

Jeg var på sykehuset for å besøke mine egne, men jeg havnet tilfeldig noen meter fra en liten skikkelse i rullestol, med et papirark i hånden.

Papiret var nesten like stort som damen, og hun ante ikke hva som sto på det.

Hun var fulgt ned av en pleierske til avdeling for hjemkjøring. Altså erklært for frisk til å være på sykehuset.

Etter en femten minutters tid ropte hun forsiktig mot meg om jeg visste hvor lenge hun skulle sitte der. Jeg gikk bort og satte meg ned ved siden av henne, og fortalte at dette kunne ta lang tid.

Jeg hadde akkurat ventet lenge for å få sendt av gårde en av mine egne. Jeg tilføyde at slikt tok alltid lang tid, og at det dårlige været ute ikke gjorde det bedre.

Hun sa huff og sank sammen. Jeg er jo ikke frisk sa hun. Jeg blir jo aldri frisk igjen heller, for jeg er jo 91. Hun hadde blåkul i panna og fortalte meg at hun hadde hatt lungebetennelse. Hun hadde også brukket flere ribbein. Hofta var heller ikke god.

De bare tok meg opp av senga og kledde på meg sa hun. Jeg sov. Jeg klarte ikke å gå, så jeg ble kjørt hit i denne hvisket  hun, og tok tak i rullestolen.

Vel, det blir jo deilig å komme hjem til egen seng forsøkte jeg meg på!  Det er jo noen som møter deg der, ikke sant?

Jo, svarte hun stille og la hånden sin over min, det kommer nok noen, men de går igjen.

Jeg klarer jo ikke å spise, var neste setning, men tusen takk for at du tar deg tid til å prate med meg.

Jeg forhørte meg i luken før jeg gikk.

De kunne fortelle meg at hun satt på feil plass og at hun sikkert måtte vente i tre timer!

Ordene ringer i ørene mine ennå:

DET KOMMER NOK NOEN, MEN DE GÅR IGJEN!

 



 

 

Kyllinger fra matbutikken (2)

Kyllinger fra butikken (2)

Vel, så var jeg skikkelig i gang. Alle eggene jeg kjøpte i butikken, er nå i rugemaskinen!

Uansett utfall av prosjekt kylling, så får jeg i hvert fall lært meg maskinen. Alarmen går stadig og det er vanskelig å få fuktigheten stabil.

Det viser seg at jeg startet dette på noe feil tidspunkt. For nå kom kulda! Maskinen er avhengig av en hvis romvarme for å fungere optimalt.

Maskinen piper hvis det er for kaldt eller for varmt i rommet. Så da vet jeg det til neste runde.

Ute er det minus 22 og inne knappe 18 grader hvis jeg ikke fyrer. Så da fyrer jeg med ved da. Legger håndklær rundt maskinen og setter opp en ekstra vifteovn på kjøkkenet.

Alt for babyene mine!

Til og med varmematte på kjøkkenbenken og ekstra temperaturmåler i maskinen.

Til de som fortsatt lurer og ikke spør, så har økologiske/frittgående høner tilgang på hane!

Rettere sagt hanen lever herrens glade dager med mange høner, alt for mange høner.

Visste du forresten at høner har to blindtarmer og at høner ikke kan kaste opp!



 

 

 

 

Kyllinger fra Coop og Kiwi?

 

Kyllinger fra Coop og Kiwi?

Jeg klarer ikke å vente!

Da jeg kom over opptil flere artikler om folk som har klekket ut egg fra butikken, ja da måtte jeg bare!

Ja, sågar på baderomsgulvet og i stekeovnen hadde de klekket ut egg.

Ikke det at jeg skjønner at det er mulig, da jeg har lest om alle fellene man kan gå i, også ved å ha en rugemaskin.

Uansett, da jeg fikk beskjed om at jeg burde vente i to-tre uker til før jeg kunne få rugeegg fra en landbrukshøyskole, ja da var det gjort.

Jeg bare heiv meg brått og uventet i bilen og kjørte til butikken.

Det ble 6 egg på Coop med «best før» 16/1 og 10 egg på Kiwi med «best før» 18/1. Økologiske selvfølgelig!

Mulig dette er noe gamle egg, men jeg vet faktisk ikke!

Nå ligger de her på benken for å bli romtempererte og roe seg etter transport!

I morgen skal de i rugemaskinen!

Litt usikker hvor høyt jeg skårer på en «duergalskala», men sånn er det bare med den saken!

Juhuuu?

 



 

 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » Oktober 2017