JEG HAR SÅ SYKT LYST PÅ PENGER!

Jeg ønsker så inderlig å finne en måte å tjene penger på. Masse penger. Det er så utrolig mye jeg har lyst til å gjøre, før det blir umulig å utføre.

Jeg trenger virkelig penger. Ikke sånn i hundremillioner klassen, da hadde jeg nok ikke skjønt mye. Penger til å oppfylle drømmer, gjøre livet lettere for meg selv og ikke minst de rundt meg.

"Mye vil ha mer, fanden vil ha fler"

Fortjener jeg ikke det? Jeg har jo jobbet hardt hele livet, hvorfor skulle jeg ikke fortjene det? Valgte jeg feil yrke? Ja, jeg gjorde nok det. Det var ingen råd da jeg var femten, som gikk ut på i hvilket yrke jeg kunne tjene mest. Rådgiving den gangen tok fem minutter og avgjorde resten av livet mitt.

Heismontører og lokførere var det ingen rådgiver som sa noe om. De skal vist tjene grovt!

Ja, så hadde jeg drømmer da. Jeg ville bli frisør. Vel, jeg startet, men det kunne jeg jo ikke bli. Jeg fikk eksem. Det var det heller ingen som advarte mot. Det ble heller ikke advart mot rygg og nakkelidelser i dette yrket. Så, sånn egentlig, var det greit med eksem, selv om en drøm ble knust.

Alle er sin egen lykkes smed også i ung alder!

Jeg ville fortsette å arbeide med mennesker, bare i en litt annen form! Jeg drev med kantinedrift i over 20 år. Utakknemlige mennesker som bare forlangte langt over det man hadde kapasitet til å utføre. Kantineledere kan faktisk ikke trylle!

Serviceyrker kan virkelig ta rotta på deg hvis du ikke er utstyrt med et ekstra sett med tenner til å smile med. Joda, det var lærerikt, morsomt og man erfarte å arbeide i et høyt tempo. Uansett valgte jeg å slutte, for å arbeide for noen som virkelig trengte det.

Jeg utdannet meg sågar som Helsefagarbeider i voksen alder.

Det å få arbeide med mennesker var og ble det eneste jeg ville. Det gjør godt å få lov å være noe for noen. Bety noe for noen som trenger det. Eller rett og slett å få hjelpe noen til å hjelpe seg selv. Det er og blir den beste delen av mitt arbeid.

At vi som arbeider med mennesker digger at noen trenger oss, er det lite skriverier om. At mange av oss elsker å bade oss i lyset av hvor fantastiske oppofrende mennesker vi er, det er det tabu å snakke om.

Blir man rik av en slik type jobb? Ja, men ikke på penger, men på innsikt og medmenneskelighet. Er ikke det bra nok? Vel, på mange måter er det en rikdom mange sjelden får med seg, men kampen om smør til brødskiva er der fortsatt. Det å hjelpe andre tjener man svært lite rene penger på, uansett hvordan man vrenger og vrir på det.

Nå som kroppen min sakte men sikkert begynner å svikte, må dere ikke tro at ønsket om å hjelpe andre hjelper meg. Vel, jeg har ikke gitt opp håpet og klager ikke mest pr. dags dato, men det å være organisert er nok et must på sikt. Hvem aner hva som er bak neste sving når man er alene og er helt avhengig av seg selv. Hadde kanskje vært tryggere og hatt flere ben å stå på.

Vel, jeg ønsker jo ingen mann lenger!

Trå varsomt er rådet! Blir du syk, så lat som du er frisk! Den som later som, synder ikke, men de er bare smarte til et vist punkt.

SÅ, JEG VIL HA PENGER!  Penger til å slippe å være til belastning for et system som kun består av kostnadskutt hvert eneste år. Et system som ikke lenger sier sparing, men kostnadstilpasninger.  Fine ord og fleskefett har aldri satt seg fast i halsen på noen. Hvem er den neste som må gå?

Du eller meg?

Selvfølgelig blir det den syke. Hadde jeg drevet et firma ville jo jeg også hatt kun friske mennesker til å jobbe for meg!

Nok om det. Uansett ønsker jeg penger? Det er det ingen som kan ta fra meg! Tror neppe jeg blir rik på maleriene mine, ei heller bloggen min.

Det er dessverre så alt for sent å selge kroppen min!

Noen sier at hvis man ber til Gud, så kan man oppnå det man ønsker. Vel, kjære Gud jeg trenger penger til å gjøre meg selv uavhengig av andres systemer og forgodtbefinnende. Jeg trenger penger til å kunne glede meg selv, ved å glede andre. Penger til å gi til de som i mine øyne virkelig trenger det! Penger til trygghet for meg og mine etterkommere.

Tror dere jeg får?

Nei, for jeg er også en egoist!


 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Knotmerr

Knotmerr

58, Nes i Akershus

Jeg ser på livet med et skrått blikk, og elsker å sitte ved pc-en og knote litt om stort og smått. Jeg mener bestemt at de små tingene i livet er vel så viktig som de store. Enhver kommentar er en ære for ei Knotmerr!

Kategorier

Arkiv

hits