Reddet av en plastikkpose fra Rema 1000!

Reddet av en plastikkpose fra Rema 1000!

For mange år siden var vi en stor gjeng som dro til Filipinene.  Første prioritet var et bryllup, den andre var seks uker men sol, ferie og opplevelser.

Vi fikk opplevelser i fleng på turen, men denne ene var i overkant farlig.

Vi var fem stykker på denne ekstra utflukten og ingen andre visste hvor vi skulle.  Vi stakk egentlig litt av fra de 25 andre i reisefølget vårt. Mulig vi hadde behov for litt privatliv og ikke minst litt stillhet.

Vi skulle ta en ferge til en øy vi hadde hørt mye fint om, men fergen gikk ikke denne dagen. Det var første nyttårsdag og fergen var innstilt.

Vi spurte litt rundt, og vi var så heldige at vi fant en som hadde båt. For over til denne perlen av en øy skulle vi, koste hva det koste ville.

At både skipper og mannskap så ut som de hadde røyka sokkene sine var det ingen av oss som hang oss opp i, merkelig nok.

Det var stille og en meget solfylt dag og vi startet overfarten.

Vi koste oss i denne middels store båten og alle fikk plass under stoffoverhenget som skulle beskytte oss for den sterke solen.

Mannskapet på fem førte oss av gårde og skipperen sto til rors. Alt var ren idyll og vi var i overkant fornøyd med oss selv.

Etter en times tid begynte det å gynge mer enn vi satte pris på, så vi spurte etter livvester. De bare så dumt på oss og svarte at det var ingen vits, for området var så fullt av hai. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg tenkte, men jeg husker følelsen av en klump i magen.

Været ble bare verre og verre og vi begynte å bli stille. Vi bare vekslet noen blikk og forsøkte å late som alt var i orden. Jeg begynte å kaste ekstra mange blikk på skipperen, og det gjorde meg enda mer nervøs. Jeg så at kjevene hans begynte å bli rimelig stramme, og jeg formelig så at musklene arbeidet under huden hans.

Det ene paret i følget vårt ventet barn og panikken var i ferd med å stige. Her var det om å gjøre å holde på alt av positivitet, så vi begynte å fortelle hverandre dårlige vitser.

Plutselig stoppet motoren og båten krenget voldsomt. En mann forsvant ned i motorrommet og kom opp i igjen i kjempefart mens han skrek noe på et helt uforståelig språk.

Et aldri så lite øyeblikk så jeg skipperen miste ansiktet. Han ropte ut noe som hørtes ut som ordre, men mannskapet ristet på hodet, og svarte tydelig benektende på det han sa.

En av mannskapet kom bort til oss og spurte på engelsk om vi hadde en bøtte.  Nei, ingen hadde noen bøtte, men en av oss hadde en plastikkpose fra Rema 1000.

Med denne posen begynte de å tømme motrorrommer for vann. Den ene posen med vann etter den andre kom opp i en hildrende fart og jeg kjente at hodet mitt kapitulerte.

Jeg fikk lyst til å sove!

Ja, av alle ting så ble jeg kjempetrøtt. Det var overhodet ingenting jeg kunne gjøre. Vi satt der dyvåte og klamret oss fast i hverandre og bagasjen. Jeg sendte tanker hjem, smertelig klar over at vi aldri ville bli funnet, og at jeg overhodet ikke hadde oppført meg som et voksent ansvarsfullt menneske.

At vi gråt var ikke lett å se i sjøsprøyten. Tanken på haiene var egentlig ikke så ille, for da ville det i hvert fall gå fort. Så da sovnet jeg da, utrolig nok.

Plutselig startet motoren.

Vi jublet om enn noe halvkvalt. En time etter, også kalt en evighet, kom vi til smulere vann. Rett etterpå var vi fremme.

Vi gikk i land med ben som nesten ikke kunne bære oss. Vi var våte som katter og bagasjen veide et halvt tonn av alt vannet.

Vi stilet rett mot nærmeste strandbar og kylte ned mørk rom og cola før vi fant våre kakerlakkfylte stråhytter og sovnet trygt.

Takk Rema 1000



 

 

10 kommentarer

annebe

19.03.2016 kl.20:57

Hadde ikke likt meg i en slik situasjon..godt det gikk fint...håper det ble noen fine opplevelser på Filipinene også :) Hender jeg er innom Rema 1000...får ta med en ekstra pose neste gang ...sånn i tilfelle... Kos deg med helg og påske :))

Knotmerr

19.03.2016 kl.22:50

annebe: Hahaha...Tusen takk! Greit med en ekstra pose fra Rema 1000 ja! :)

jesus4areason

19.03.2016 kl.22:52

jeg har også vært i Filippinene, reiste på misjonsreise og bodde i slummen i manila, en helt unik opplevelse, noe jeg ikke kunne være foruten, skapte en del følelser. Ønsker deg en riktig fin påske :-)

Knotmerr

19.03.2016 kl.22:54

jesus4areason: Helt klart en unik opplevelse. ville ikke vært turen foruten, bortsett fra den båtturen da! ;)

cuskima

20.03.2016 kl.03:04

uffda for en fæl opplevelse, jammen glad det endte godt!!!!! hipp hurra for plastposer fra rema <3<3<3 klemmetingene

Knotmerr

20.03.2016 kl.09:07

cuskima: Rema 1000 poser i mitt hjerte! Ja, det gikk heldigvis bra!

Mariann Sæther Tokle

20.03.2016 kl.10:59

Hehe, bra man gjør seg nytte av det man har :)

Knotmerr

20.03.2016 kl.11:06

Mariann Sæther Tokle: Ja, ikke sant! :-)

cuskima

20.03.2016 kl.21:58

<3<3<3

Knotmerr

20.03.2016 kl.22:03

cuskima: :-) :-) :-)

Skriv en ny kommentar

Knotmerr

Knotmerr

58, Nes i Akershus

Jeg ser på livet med et skrått blikk, og elsker å sitte ved pc-en og knote litt om stort og smått. Jeg mener bestemt at de små tingene i livet er vel så viktig som de store. Enhver kommentar er en ære for ei Knotmerr!

Kategorier

Arkiv

hits