Søster Berg skal slutte!

Søster Berg skal slutte!

Da jeg sto opp i dag slo det meg ordentlig for første gang at hun faktisk skal slutte! Det skjedde i det øyeblikket jeg så på Facebook at hun hadde bursdag.

Jeg ble lei meg og fikk en tåre i øyekroken!

Tenke seg til at den flotte jenta har blitt 32 år. Fra en ung jente i verdens korteste shorts, har hun nå på alle disse årene blitt en vakker stilfull dame.

Ikke bare er hun en skjønnhet, men hun er sabla dyktig. Hun er ikke den som snakker hull i hodet på deg med vas. Alt er veloverveid og kommer fra en eksellent hjerne.

Hun farer aldri med sladder eller skaper intriger. Hun blir svært sjelden sint, men kan så absolutt si ifra hvis man går for langt over streken.

Hun har et vakkert smil og alltid en smittende latter på lur. Hun følger alltid ordrer uansett hvor de kommer fra, og gjør alltid sitt beste.

På Pc-en er hun en kløpper. Det å kunne formulere seg er hennes naturtalent. Ingen over, bare mange under!

Anette er redelig, ærlig og ekte. Jeg har aldri hørt noen si et vondt ord om henne.

Vel, hun er jo menneskelig også da!

Hun har lyst på mat omtrent før vi har startet vakten. Gjerne sånn to timer før noen andre tenker på middag, er hun sulten. Tror faktisk hun er som lykkeligst i det øyeblikket hun setter seg til bords.

Så går det sånn halvveis inn i måltidet. Da sier hun alltid at det smakte godt selv om det egentlig smakte shit. Altså er hun også offer for en god oppdragelse.

To biter til av middagen, så kommer standarduttrykket, mens hun lener seg sidelengs over bordet: Ååå, nå ble jeg trøtt! Hun klapper liksom bare sånn plutselig litt sammen. Rart det der!

Hun drar også ned fraværprosenten. Hun kommer alltid på jobb, uten å klage, måtte det være en bihulebetennelse eller at hun er nyoperert.

Om hun må stå på knærne på en pute foran pc-en for å skrive rapport, eller stå oppreist gjennom en overlapping grunnet vond rygg, så er hun der. En beundringsverdig kvinne. Tør ikke tenke på hvor ille det har vært de få gangene hun har vært hjemme fra jobb.

Hun har faktisk bare to «svakheter». Den ene er at du må ikke finne på å sette veska hennes på gulvet. Den andre er Kos dobbeltpakning med sjokoladepudding og vaniljesaus.

Dette har jeg brukt både som belønning og bestikkelse! Svært effektivt!

Jeg vil aldri glemme denne flotte jenta og innfører herved to minutters stillhet hver gang jeg spiser Kos sjokoladepudding, mens jeg henger veska mi på en krok.

Gratulerer med dagen jenta mi!



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Knotmerr

Knotmerr

58, Nes i Akershus

Jeg ser på livet med et skrått blikk, og elsker å sitte ved pc-en og knote litt om stort og smått. Jeg mener bestemt at de små tingene i livet er vel så viktig som de store. Enhver kommentar er en ære for ei Knotmerr!

Kategorier

Arkiv

hits