hits

25.07.2018

Kjre onkel, min barndoms helt!

Du sovnet stille inn i gr 24/7 2018.

De siste rene var tffe for deg, men aldri en klage. Mtte vi rundt deg ha arvet en brkdel av din styrke! Du var beundringsverdig til siste slutt.

Tante gjorde livet ditt verdt leve. Hun gjorde en bragd med passe p deg de siste rene. En bragd det str dyp respekt av.  N blir det ikke mer ertene nuffing i halsgropa hennes, ikke flere blomster.

Gutta dine stilte opp p alle bde tenkelige og utenkelige mter, sammen med dine hjelpsomme svigerdtre. Barnebarn og pusekatt vil huske deg med varme. Alle vennene deres sto i tett ring rundt dere.

N blir det en tom plass i sofaen og en tom plass ved kjkkenbordet. Det blir en stor tom plass p grden. Det blir en enda tommere plass i hjertene vre. En svrt tom plass. En plass fylt med savn!

Dette er vanskelig for oss alle. Det blir alltid vanskeligere enn man tror. Man tror man er forberedt, men det blir man jo aldri.

Av oss som kjente deg, vil du alltid bli husket med respekt og glede.

For meg var du stammen i mitt liv. Du var symbolet p trygghet og varme. Du var alltid til stede. Du var et tre jeg aldri trodde skulle knekke. Du var stor, du var traust og usedvanlig plitelig.

Selvflgelig hadde du feil, sikkert mange feil, men med mine barneyne tilga jeg alle lenge fr de ga seg til kjenne.

Du tok deg av meg som liten. Du bar meg p gullstol. Husker du tok meg med i lastebilen p isen. Ja, slik unge gutter gjr. Jeg husker godt jeg fikk styre bilen. Det var et stolt yeblikk helt til isen begynte knake. Da kastet du meg ned p passasjersetet, og kjrte som et svin til trygg grunn. Det var nok den eneste gangen du var hardhendt mot meg. Jeg ble voksen fr jeg skjnte hva som egentlig kunne ha skjedd.

Jeg husker ogs at jeg leide hesten i tmmene opp bakken. Du kom bak med dukkevogna. Sikkert et festlig syn for de som tittet i vinduet. Tror det var det stolteste yeblikket i mitt liv. Selv om knrne var oppskrapa og blodet rant, fikk jeg leie hesten helt alene. Dukkevogna var og forble teit!

Bare for noen dager siden var du og tante p besk. Puta i stua har fortsatt avtrykk fra den lille hvilen du tok der. I gr ble den puta trevt.

Ja, minnene er mange og alle er gode, men fortsatt skjnner jeg ikke hvorfor du slapp den hanen du slakta, den lp jo imot meg s blodet spruta. Eller var det kanskje fordi jeg var ulydig og gikk ut av bilen?

S kjre onkel, med din stolthet som mann, ditt glimt i yet og all din kunnskap, har du n forlatt oss.

Du var min helt da jeg var liten, og en klippe i voksen alder.

N er du mitt forbilde!

Hvil i fred kjre onkel!

Gun

 

4 kommentarer

Maja EIdissen

25.07.2018 kl.20:10

Kondolerer s masse!

Knotmerr

25.07.2018 kl.20:24

Maja EIdissen: Tusen takk! :-)

Inger-Lise H H

25.07.2018 kl.22:58

Kondolerer Gun 😞🌹🌹

Knotmerr

26.07.2018 kl.08:27

Inger: Tusen takk! :-)

Skriv en ny kommentar